– Dette er korsveien vår. Det blir fort litt skremmende.
Magnus Akselberg Iversen (25) studerer historie ved Universitet i Bergen (UiB). Det sjonglerer han med et verv som daglig leder i studentavisen Studvest.
Han er allerede utdannet statsviter. Men tviler på om han er tilstrekkelig interessert i feltet.
Ofte lurer han på om livsvalgene han har tatt, er de «riktige».
25-åringen opplever det som kalles for en kvartlivskrise. En tilstand ofte beskrevet som lillesøsteren til den mer etablerte midtlivskrisen.
– Jeg tenker på alt jeg ikke har rukket. Man føler seg låst til noe man ikke er så sikker på likevel.
Tusenkronersspørsmålet
For hans egentlige interesse er film og bøker. Klassikere, kultfilmer og nyheter. Dessuten er historie ganske spennende.
– Jeg vil så mye, men klarer ikke bestemme meg.
Tvilen kan komme plutselig, av noe han ser eller hører. Noen ganger gnager tankene hele dagen. Andre ganger er det mer som et blaff.
Hva han egentlig vil, kaller han for tusenkronersspørsmålet.
– Jeg vil ha en jobb som er givende. Jeg vil ha et meningsfylt liv.
Lever ikke opp
Han er ikke alene om tankekjøret rundt livets mange veier.
Mental Helse bekrefter at mange unge tar kontakt på deres krisetelefon, fordi de kjenner på et ufullkomment liv.
Flere unge føler at de ikke lever opp til egne eller andres forventninger.
– Mange sliter med tanken om at «alle andre» har funnet plassen sin, sier kommunikasjonssjef Kristin Bergesen.
Bekymringer for fremtiden kommer tydelig fram både når det gjelder partner, barn, yrkesvalg, bolig og økonomi.
Flere oppsøker psykolog
Det samme opplever studentsamskipnadene over hele landet.
I Bergen har antall henvendelser fra studenter som trenger psykologhjelp doblet seg på fem år, viser tall fra Sammen.
Hos Studentinord har studierelaterte henvendelser gått ned, mens henvendelser om psykisk helse har gått tilsvarende opp.
Spesialpsykolog Gunhild Handgård i Sammen ser at mange unge i midten av 20-årene føler at livet de lever ikke svarer til forventningene.
– Jeg møter mange som er veldig stresset. De bekymrer seg. De er slitne. Flere har angst. Andre sliter med søvnvansker. Og mange blir veldig selvkritiske, sier hun.
Det er flest unge kvinner som oppsøker hjelp.
– Flere har en forestilling om at det er dem det er noe galt med. De føler at de ikke mestrer det de tror alle andre får til.
Har det fryktelig travelt
Som en løsning på problemet, har flere studentsamskipnader startet mentorordninger eller mestringskurs for studentene.
Karriereveileder Silje Lokøen i Sammen mener at mange av dem som banker på hennes dør, har det fryktelig travelt.
– De skal være god på studiene. Ha en jobb mens de utdanner seg. Flere ønsker et verv i en organisasjon som tar seg fint ut på CV-en. Så skal de prestere sosialt og trene.
Fellesnevneren: Alle vil levere hundre prosent på alt de holder på med.
– Det er ikke skrevet i stein at du må jobbe med noe innen den utdanningen du har tatt. Du kan velge noe annet, understreker hun.
Går gjennom steg for steg
For Magnus har det hjulpet å snakke med andre jevnaldrende som befinner seg i samme situasjon.
For å sammenligne erfaringer og finne løsninger.
– Spørsmålet er: Skal man sammenligne seg med andre og bli engstelig for det, eller sette seg ned og gå gjennom steg for steg?
Selv prøver han å ikke bli overveldet av alle valgene, men heller ta enkle, konkrete grep underveis.
– Jeg vil få et overblikk, uten å være for drevet av følelser, sier han.