Folket på Fedje har kome ut av teljinga på kor mange folkemøte og statsrådsbesøk det har vore om ubåten.
I kveld var det nok ein gong fullsett sal då Kystverket arrangerte folkemøte i den vesle øykommunen med omlag 500 innbyggjarar.
Lokalsamfunnet er oppgitt. Dei har venta på ein konklusjon i 15 år, sidan vraket av U-864 vart oppdaga i 2003.
Miljøgift
Den tyske ubåten hadde 1875 stålflasker med om lag 65 tonn flytande kvikksølv om bord då ein britisk ubåt senka den i februar 1945.
Dette er ei av dei aller farlegaste miljøgiftene, og lekkasjar frå Fedje-ubåten kan få svært alvorlege følger for livet i havet på norskekysten.
Sidan funnet i 2003 har debatten gått om ein skal heva kvikksølvbehaldarane og eventuelt heile vraket, eller dekka til alt der det ligg. På Fedje er folk samstemte.
– Svineriet må vekk, seier Erling Walderhaug, som i ei årrekke var Høgre-ordførar på Fedje.
Det same seier noverande ordførar Stian Herøy (H).
– Å få opp kvikksølvet er det einaste akseptable for samfunnet her.
Usikkerheit
Jubelen stod høgt lokalt då Stoltenberg-regjeringa i 2009 gjekk inn for heving. Men i 2014 tilrådde Kystverket tildekking, og der står saka.
– Det er ein verkebyll som ligg der på botnen. Me blir ikkje kvitt usikkerheita om kva som skjer no og i ettertida.
Det seier Lisbeth Stuberg som har budd på øya i 24 år.
– No vil me ha avgjerdsdyktige politikar som vågar å fjerna kvikksølvet ein gong for alle.
Ho viser til at Kystverket har sagt det er mogleg å heva lasta.
– Me har teknologien. Det er berre å setja i gang.
Lågast miljørisiko
Men Kystverket gjentok i dag tilrådinga si.
–Tildekking av vrakdelane, lasta og havbotnen har lågast miljørisiko totalt sett, seier beredskapsdirektør Johan Marius Ly.
Samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) lovar ikkje heving, men at regjeringa i haust skal bestemma kva som blir løysinga på saka.
– Me skal vera i gang med å gjennomføra tiltaket innan neste stortingsval. Kanskje kan me vera ferdige med arbeidet til då, sa statsråden til dei frammøtte.
– Positivt frå statsråden
Men kva løysinga blir vil han ikkje røpa.
– Det er betydeleg risiko med heving. Du risikerer å spreia driten medan du prøver å løfta det opp. Det meiner eg er mykje verre risiko enn tildekking. Det kan gå gale i den velmeinande prosessen med å heva kvikksølvet. Men viss du lukkast er det sjølvsagt veldig bra, seier Solvik-Olsen.
Jan-Hugo Holten i Norges Miljøvernforbund er positivt overraska over samferdsleministeren.
– Han er open for nye innspel og for andre løysingar enn tildekking. Det er bra. Kystverket har derimot låst seg. Dei har lenge sett bort frå gode løysingar.