Hopp til innhold

Lei av å tigge om penger

Mange kommuner vil ikke bidra i arbeidet mot incest og seksuelle overgrep.

Lei av å tigge

LEI AV Å TIGGE: Bente Bartz Johannessen ønsker at staten skal bidra mer i arbeidet mot incest og overgrep.

Foto: Renold Tennyson Christopher / NRK

- Jeg synes det er uholdbart at vi skal være nødt til å tigge kommunene om penger for å kunne gi et tilbud til barn og voksne som er utsatt for overgrep.

Lederen for senteret mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland, Bente Bartz Johannessen, fortviler over at organisasjonen hennes møter så lite velvilje i mange kommuner.

– Jeg har snakket med kollegaer i andre fylker og de har også problemer med å få støtte fra endel kommuner.

I dag finansierer staten 80 prosent av driftsutgiftene til senteret mot incest og seksuelle overgrep her i landet. De resterende 20 prosentene kan kommunene selv bestemme om de vil bidra med.

Dårlig økonomi

Kvinnherad er en av syv kommuner i Hordaland som har valgt å ikke gi økonomisk støtte til senteret.

Synnøve Solbakken

HAR IKKE PENGER: Ordfører i Kvinnherad, Synnøve Solbakken, sier kommunen ikke har råd til å bidra økonomisk.

Foto: Kvinnherad kommune

– Vi har en dårlig økonomi som gjør at vi er nødt til å gjøre strenge prioriteringer. Senteret mot incest og overgrep er bare 'en av flere foreninger vi har vært nødt til å si nei til, sier Synnøve Solbakken, ordfører i Kvinnherad.

Prioriterer feil

Johannessen fra senteret mot incest og overgrep mener kommuner som skylder på dårlig økonomi heller må prioritere annerledes.

– De skjønner ikke problematikken. Det er mange kommuner som tenker at overgrep ikke er noe stort problem i deres kommune. Det vi vet er at vi har vært i kontakt med utsatte personer i alle kommunene her i fylket og det er ofte vonde saker, sier Johannessen.

Kjetil Andreas Ostling

FORSTÅR FRUSTRASJONEN: Men statssekretær Kjetil Andreas Ostling kan ikke love endringer.

Foto: BLD

Staten må bidra

Nå ønsker Johannessen at senteret mot incest og overgrep skal bli underlagt Barne-, ungdoms- og familieetaten, og dermed bli hundre prosent statlig finansiert.

– Vi ønsker å få en lettere ordning økonomisk slik at vi kan få større forutsigbarhet og lage handlingsplaner som vi kan leve etter, sier Johannessen.

Vil ikke love noe

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet antyder at det neppe vil kunne skje med det første.

– Jeg forstår måten senteret finansieres på nå er utfordrende når de forsøker å planlegge langsiktig. Men det er ingen endringer under planlegging akkurat nå, sier statssekretær Kjetil Andreas Ostling.

– Slik det er i dag bruker vi masse tid på å tigge kommunene om penger. Det er tid som vi heller skulle brukt på å hjelpe mennesker som er utsatt for incest og overgrep, avslutter Johannessen.