Det er et farlig emne å begi seg inn på, ikke minst for en mann, men av og til er det litt for fristende å ta opp risikable emner også, når det står noe forskere har funnet ut. Det dreier seg om forskjellen mellom kvinners og menns hjerne.
For omkring 30 år siden kom der ut en liten bok skrevet av en den gang anerkjent psykologiprofessor om kvinner og matematikk. Professoren slo fast - gjennom såkalt vitenskapelig analyse – at kvinner ikke hadde behov for undervisning i matematikk, i hvertfall ikke utover det helt elementære, for hun hadde ikke hjernekapasitet til å nyttiggjøre seg undervisningen likevel.
Det er en liten forskjell i hjernen på kvinner og menn, fastslo professoren, som gjør at kvinner ikke kan tenke matematisk. Nå er det ikke lenger noen sensasjon at det finnes usedvanlig dyktige kvinnelige matematikere, så enten må kvinnene ha forandret seg siden 1970-tallet, eller også må professoren simpelthen ha tatt feil.
Jeg husker også en annen forskjell fra omtrent samme periode. Da var journalistene her ved NRK-Hordaland menn. Det var lenge helt utenkelig å ansette en nyhetsjournalist av motsatt kjønn. Og da vi endelig fikk en, og damen ble sendt ut for å dekke årsmøtet til Bergens rederiforening, ble det rettet en vennlig henstilling til den daværende sjef om å sende en annen.
En kvinne kunne umulig gi en fyllestgjørende oversikt over det som skjedde hos rederne, det hadde hun ikke kapasitet til. En kvinne kunne til og med bringe ulykke over skipsfarten. En fisker var langt opp i 1980-årene kjent for at han overhodet ikke dro ut på sjøen dersom en kvinne hadde satt sine bein om bord på avreisedagen.
Nå finnes der ikke slike begrensninger, men forskerne har likevel ikke helt gitt opp, for hva sto der ikke i avisen i går: "Jeg tror det er en liten forskjell i hjernen mellom kvinner og menn", sa en amerikansk forsker ifølge avisen.
Det gjaldt riktignok hverken matematikk eller skipsfart, men likevel.
Det er vanskeligere for kvinner å slutte å røyke enn for oss menn, viser forskningsresultater fra USA. Det står ingenting om hvilke forsknings-resultater, men bare ved å bruke ordet forskning har man liksom hevet påstanden over enhver tvil.
Kvinner har et større press på seg på å være slanke, menstruasjonssyklusen virker både på abstinens og på effekten av hjelpemidler, og i tillegg, viser altså resultatene, har kvinner større trang til situasjonsbetinget røyking, som etter maten eller når man er nervøs. Dessuten - blir det vitenskapelig fastslått - , reagerer kvinner annerledes på nikotin.
Så kommer avslutningspåstanden, nærmest hoderystende fremsatt av psykiatriprofessoren, at han tror det er en liten forskjell på hjernevirksomheten hos kvinner.
Så da hjelper det ikke det minste om vi alle kjenner kvinner som har sluttet å røyke, eller menn som ikke har det, eller om det kan fastslåes at også menn tar en sigarett etter et måltid eller når man er nervøs. For vitenskapen har talt!
Så kan vi alminnelige mennesker spørre oss om det er noen grunn til å stole på vitenskapen, på forskerne, for de har jo i nesten alle tilfeller når de har uttalt seg med vitenskapelig tyngde om menneskers ve og vel, tatt feil.
Det er grunn til å lure på hvorfor alle faller til fote når en forsker eller en professor uttaler seg om hva som helst. Det står ingenting om hvem som betaler for forskningen, hva de vil frem til, eller hvorfor de i det hele tatt forsker på det de forsker på. Om det da ikke ganske enkelt skulle være fordi de må gjøre på noe. Det finnes jo så mange forskere at det kanskje ikke er oppgaver til alle.
For øvrig står det heller ikke noe om denne psykatriprofessoren røykte selv, eller for den saks skyld om det er noen forskjell i hjernen på kvinner og menn som IKKE røyker. Men hvis vi venter litt, så kommer det nok snart forskning på det også.