Det ble tidligere i år estimert at omtrent 200 000 nordmenn eier kryptovaluta. Den økende interessen har igjen ført til et marked for utvinning av valutaen.
SER POTENSIAL: – Der vi er med blokkjede-teknologien i dag, er der vi var med internett i '95, hevder Marius Nesse.
Foto: Ørjan Andreassen / FUNBITMarius Nesse har drevet med utvinning på hobbybasis. Nå ønsker den selverklærte nerden å drive på en større skala og har slått seg sammen med ni andre for å starte selskapet Bitnor AS.
Selskapet i Bergen ble registrert i Brønnøysundregistrene i slutten av januar. Men så støtte de på problemer.
– Vi har fått avslag av flere banker når vi har forsøkt å åpne en bedriftskonto.
Ikke alene
Kontoen trenger de dersom de skal kunne hente ut verdiene de tjener på utvinning, for så å investere videre.
SOM EN MATRIX: Denne skjermen viser til en hver tid hvordan det går med kryptovaluta-miningen. Maskinene går for fullt døgnet rundt for å løse oppgavene som gir nye såkalte coins.
Foto: Mariann Gjerde / NRK– Jeg tror Norge har en god mulighet til å være en av dem som sitter i front for teknologien. Men da må vi begynne å la folk få operere i bransjen, mener Nesse.
Norges Bitcoin-forening sier bergensselskapet ikke er de eneste som møter stengte dører i norske banker.
SKUFFET: Stephan Nilsson mener Norge vil tape på å ikke omfavne kryptovaluta.
Foto: privat– Vi har en liste på rundt 20 bedrifter som ikke får åpne konto, sier leder Stephan Nilsson i Norges Bitcoin- og blockchainforening.
Nilsson mener norske banker dermed struper en viktig næring når de nekter å gi konto til foretak som bruker kryptovalutaer.
Frykter kriminalitet
Men bankene svarer at de ikke kan ta imot penger når de ikke vet om pengene er hvitvasket fra kriminell virksomhet eller terror.
DNB sier de er positive til blokkjede-teknologien som ligger bak kryptovaluta, men at de også ser en stor hvitvaskingsrisiko knyttet til handel med kryptovaluta.
De har derfor valgt en restriktiv holdning så langt.
– Vi må etterleve en rekke krav som skal forebygge økonomisk kriminalitet. Dette gjelder særlig hvitvaskingsregelverket som skal sikre at penger knyttet til kriminell virksomhet ikke blir dratt inn i den lovlige økonomien, sier kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø.
Nordea har lagt seg på samme restriktive linje.
– Kryptovaluta som Bitcoin brukes i stor utstrekning som betalingsmiddel i kriminelle miljøer særlig på det mørke nettet, sier kommunikasjonssjef Synne Ekrem til NRK.
RESTRIKTIVE: DNB er redd for å muliggjøre hvitvasking ved å gi kontoer til bedrifter som driver med kryptovaluta.
Foto: DNB– Alle over én kam
Nilsson i Norges Bitcoin- og blockchainforening mener bankenes holdning ødelegger for nye arbeidsplasser i Norge. Han sier det er en bakdel å bruke kryptovaluta til kriminalitet, da det er mulig å spore transaksjonene.
– Jeg er regelmessig i kontakt med Kripos og de har fortalt meg flere ganger at 99 prosent av alle kriminelle bruker kontanter eller banksystemet, ikke kryptovaluta, hevder Nilsson.
I Bergen forteller Marius Nesse i Bitnor AS at den uregulerte valutaen kan tiltrekke seg noen sorte får.
Han synes det likevel blir feil å svarteliste alle bedrifter som driver med kryptovaluta på bakgrunn av dette.
– De struper ikke bare næringen men også potensielle arbeidsplasser, skatteinntekter og ikke minst innovasjon.
