Hopp til innhold

Kristin (16) takker helsesøsteren for at hun ikke sluttet

– Jeg fikk et helt nytt syn på skolen, sier videregående-eleven.

Kristin Larsen Grimstad

VILLE SLUTTE PÅ SKOLEN: – Det å ha en å snakke med, som man er trygg på at ikke sier det videre, gjør at du føler deg mye tryggere, sier Kristin Larsen Grimstad (16).

Foto: Sølve Rydland / NRK

Forrige skoleår droppet 818 elever ut av den videregående skolen i Hordaland. Nesten ingen av dem, kun fire elever, gjorde det på grunn av vanskeligheter med fagene.

Langt flere, over halvparten, forteller at stort fravær og psykiske eller fysiske helseproblemer var årsaken til at de ikke fullførte utdanningen.

LES OGSÅ: – Ensomhet og mobbing er årsaken til at elever dropper ut

Likevel har kun seks av 41 videregående skoler i fylket det helsetilbudet de er anbefalt å ha.

– De fleste skoler hadde hatt veldig god nytte av å ha skolehelsetjeneste daglig tilgjengelig, sier Berit Stenberg, helsesøster ved Årstad vgs. i Bergen.

Berit Stenberg

VIL HA DAGLIG HELSETJENESTE: – Elevene trenger en time når problemet oppstår. Det nytter ikke å gi dem en time flere dager eller uker frem i tid, sier Berit Stenberg, helsesøster på Årstad vgs. i Bergen.

Foto: Sølve Rydland / NRK

– Føler deg mye tryggere

Når NRK besøker skolen, har Kristin Larsen Grimstad (16) et uproblematisk ærend hos Stenberg.

Men 16-åringen har tidligere opplevd mer utfordrende situasjoner. Da var helsetjenesten på skolen til uvurderlig hjelp.

– Jeg vurderte en gang å slutte, og da fikk jeg veldig god hjelp her. Det endret synet mitt på skolen helt, og nå har jeg tenkt å fullføre, sier hun.

– Det å ha en å snakke med, som man er trygg på at ikke sier det videre, gjør at du føler deg mye tryggere, sier 16-åringen.

– Nytter ikke med en time langt frem i tid

Stenberg er ikke i tvil om at daglig skolehelsetjeneste kunne ført til at færre droppet ut av videregående.

– Elevene trenger en time når problemet oppstår. Det nytter ikke å gi dem en time flere dager eller uker frem i tid. Da møter vi dem ikke når problemet er på det verste, sier Stenberg.

Vil ta ansvaret fra kommunene

Mens det er fylkeskommunene som driver de videregående skolene, er det kommunene som står for helsetjenesten.

Mona Røsvik Strømme

VIL IKKE TA OVER: Mona Røsvik Strømme (H) mener kommunene må beholde ansvaret for skolehelsetjenesten.

Foto: Sølve Rydland / NRK

Aud Karin Oen (SV) mener fylkespolitikerne selv burde hatt kontrollen over et av de viktigste verktøyene for å hindre frafall.

– Det er våre elever, og vi har absolutt ingen innflytelse over et så viktig område. Nå er det helt opp til kommunene hvor mye penger de vil bruke, hvor de vil legge tilbudet, og hvordan de vil organisere det, sier hun.

Høyre, som sitter med fylkesordføreren, er enig i at flere helsesøstre bør inn i skolene, men vil ikke at fylkeskommunen skal ta over ansvaret.

– Det er kommunene sitt ansvar, og det er de som har hjelpepersonellet, sier Mona Røsvik Strømme.

LES OGSÅ: En av seks dropper ut på grunn av psyken