Bergensavisen: – Absurd å bli saksøkt for Dung-bildene

– Vi opplever søksmålet som absurd og paradoksalt.

Det sa Bergensavisens advokat Thomas Rieber-Mohn da saken mellom avisen og familien til den savnede Dung Tran Larsen startet i Bergen tingrett.

Her startet første kapittel i familien til den savnede sine søksmål mot norske medier. Dung Tran Larsens ektemann og hans mor har krevd flere millioner i erstatning fra både BA, BT, NRK, Dagbladet og VG fordi mediene brukte private bilder i omtalen av den savnede kvinnen.

Krevde fotoforbud i retten

Saken mot Bergensavisen er den første ut i rettssystemet. Rettssaken i dag startet med at familiens advokat, Arild Dyngeland, krevde forbud mot foto av ektemannen og svigermoren.

Det er møtt frem svært mange pressefolk i rettssalen, og Dung Tran Larsens ektemann og svigermor ankom ikke retten før fotoforbudet var vedtatt.

Da de kom inn i rettssalen gikk de rett til sine plasser uten å se mot pressefolkene på tilhørerbenken.

Viktig prinsipiell sak om bildebruk

Rettssaken mellom den savnede Dung Tran Larsen er en viktig prinsipiell sak om enerett og åndsverkloven. Bergensavisen er en av mange som har brukt private bilder som familien har tatt, når de har omtalt saken.

Noen av bildene ble opprinnelig gitt politiet, som igjen ga de videre til pressen da den savnede ble etterlyst.

Familiens advokat understreker at det er familien som eier bildene, og mener pressen har brukt dem urettmessig.

– Saken dreier seg om på hvilket grunnlag man gjøre inngrep på eneretten, og ta seg fritt frem og publisere etter eget befinnende, sa Dyngeland i sitt innledningsforedrag.

Krever 1,7 millioner fra BA

Familien har redusert kravet sitt betydelig når saken nå kommer opp for retten. Opprinnelig ble Bergensavisen saksøkt for et høyere beløp, men fordi deler av kravet er foreldet er summene redusert.

Da saken var oppe i Forliksrådet krevde familien 50.000 kroner for hver eneste gang bildet var brukt. I tingretten er kravet redusert til 10.000 kroner for hver gang det er trykket i papiravisen, og 20.000 for hvert bruk på nettet.

– På internett er det en større spredning og søkbarhet, derfor er normen lagt høyere for denne bildebruken, sa Dyngeland i retten.

– Grovt feilskjær å fokusere på bilder

Da Bergensavisens advokat Rieber-Mohn fikk ordet, begynte han med å si at søksmålet må sees i sammenheng med drapsetterforskningen etter forsvinningen.

– Sakens kjerne er fortsatt den uoppklarte forsvinningssaken. Det er en nyhetssak, en savnetsak og en kriminalsak. Å skulle fokusere på bilderettigheter er et grovt feilskjær i en sak som denne, sier han i retten.

BA mener Dung-bildene ligger helt i gråsonen for hva åndsverkloven skal beskytte.

– Avisen opplever søksmålet som absurd og paradoksalt. Det er merkelig at noen vil legge bånd på publisering av bilder som kan lede til nye tips i saken og føre til oppklaring, sier Rieber-Mohn.

Bergensavisen har blant annet kalt inn politisjef i Bergen vest, Tore Salvesen, til å vitne i saken.

Har fått bilder av Dungs foreldre

Han sier at tre av bildene avisen har brukt har de fått fra politiet, mens resten er gitt av Dung Tran Larsens foreldre. Rieber-Mohn står fast på at Bergensavisens bildebruk har vært berettiget og aldri har vært spekulativ.

Tvert imot har det vært i familiens interesse at BA har trykket bildene, mener Rieber-Mohn.

– Det var også i saksøkernes interesse at disse bildene ble publisert, i det øyemed å bidra til at Dung Tran Larsen ble funnet.

BA reagerer også på at familien ikke protesterte mot bildebruken før i 2010.

– Det var mer enn tre år etter forsvinningen og oppstarten av bildebruken, tre år etter varetekt, og ett år etter henleggelsen, sier advokaten.

BA vil ikke bevise skyld

Både svigermoren og ektemannen har tidligere vært siktet og mistenkt for drap på Dung Tran Larsen.

I forkant av rettssaken har det blitt sagt at BA ville slå tilbake med tungt skyts i rettssaken. I en artikkel i fjor skrev Bergens Tidende at konkurrenten ville bevise familiens skyld i forsvinningen for å slippe millionkravet.

Dette avviser BA i retten.

– Vi har ingen intensjoner om å sannsynliggjøre at saksøkerne har noe med forsvinningen å gjøre. Vi jar ikke noe bevismessig grunnlag for en slik påstand, sier Rieber-Mohn.