Kreftsyke Heidi blogger om sommerkroppen

I februar fikk Heidi Torkildson Ryste (36) vite at hun hadde tarmkreft. I dag blogger tobarnsmoren om livet som kreftsyk.

I vinter ønsket hun å gå ned noen få kilo før sommeren. Nå har hun nådd drømmevekten. Slankekuren heter kreft og er snarere blitt et mareritt enn en sommerdrøm, innrømmer hun overfor NRK.

Kreftkjendis

– Man ønsker å ha en normal og sunn kropp som fungerer til det man har lyst å gjøre, uansett om det er sommer eller vinter. I dag setter jeg mer pris på en kropp som fungerer, for det er ikke noen selvfølge, sier Torkildson Ryste.

Under cellegiftkuren kan hun ikke gå tur på fjellet med ungene, eller delta i anstrengende aktiviteter. Hun innrømmer at hun føler seg langt unna toppformen.

Til daglig jobber 36-åringen som journalist i Bergens Tidende. Nå er hun sykmeldt og har havnet på andre siden av mediebordet.

– Hvordan er det å være kreftkjendis?

– Nei, det er noe jeg aldri hadde forventet. Det føles rart å være på andre siden, å bli intervjuet selv. Å se seg selv i undertøyet i BT og VG er ganske spesielt!

Positive tilbakemeldinger

Heidi skriver i bloggen 7. juni: «Jeg skulle kanskje vært forsiktig med hva jeg ønsket meg, for uten at jeg gjorde noe som helst, gikk ønsket mitt i oppfyllelse. De kiloene er borte for lenge siden. Slankekuren min heter kreft, den er utrolig effektiv, helt jævlig og anbefales ingen. Å ha så vondt og være så kvalm at du ikke orker å spise, får kiloene til å renne av. Så nå har jeg den vekten jeg drømte om, men jeg fikk en del annet med på kjøpet. Jeg har et 20 cm langt arr midt på magen og jeg har en stomipose på høyre side», skriver 36-åringen.

– Hvilke reaksjoner har du fått på bloggen din?

– Den største terskelen var å fortelle dette til venner og kjente. Det var veloverveid, og jeg hadde tenkt meg om lenge. Men at det skulle få så stor oppmerksomhet hadde jeg ikke ventet, sier hun til NRK.

– Hvorfor blogger du om dette?

– Jeg måtte fortelle om sykdommen til familie og venner, og samtalene var ganske tunge. Jeg klarte kanskje én samtale om dagen. Gjennom en blogg skulle folk få vite det, og uten at jeg slapp å fortelle på nytt og på nytt, sier hun.

36-åringen lette etter andre som hadde en tilsvarende blogg, men fant lite om tarmkreft i forhold til eksempelvis brystkreft.

– Kreftforeningen kaller tarmkreft den tause sykdommen. Jeg ønsket å skrive en blogg som ikke bare var tung og trist, en som jeg kunne tenke meg å lese selv. I utgangspunktet skrev jeg for venner og familie, dem som hadde et ønske om å vite mer. Jeg har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger, noe som gjør at det ikke bare er trist, sier Torkildson Ryste.

Ingen dyneløfting

Å vinkle kreftsykdommen mot sommerkroppen gjorde at hun nådde bredere ut, mener hun selv.

– Du forteller om tiden etter februar, da du fikk diagnosen, og om stort og smått. Vi er tett innpå deg og familien. Hvor mye er du egentlig villig til å fortelle om så private ting?

– Undertøysbildet måtte jeg gå noen runder med meg selv på, men sykdommen ønsker jeg å være åpen om. Jeg vil at bloggen skal være noe ungene mine synes er greit å lese om ti år. Jeg har lyst å skrive om hvordan kjæresteforholdet endrer seg når man blir syk, men der går det en grense. Dyneløfting ønsker jeg ikke å drive med, smiler hun

– Du har jo lagt ut bilde av deg selv i undertøy og gummiposen på magen. Er dette utenfor komfortsonen?

– Ja, men jeg kunne ikke fortelle historien uten å vise bildet. Mange har sykdommen uten å vite om den. Nylig fortale NRK-kjendis Carina Olset åpent om å leve med tarmsykdom. Kan jeg være med å fjerne litt av tabuene, synes jeg det er fint.

Kliner med legen

I dag føler hun at formen er så bra som den for øyeblikket kan bli. Onsdag skal hun få cellegiftkur nummer seks av tolv.

– Da kommer det en uke der jeg føler meg ekstremt fyllesyk, sliten, har dårlig matlyst, må hvile mye, og der kulde gjør vondt i ansiktet. Slik er det annenhver uke. Jeg klarer å skrive mye mindre i de dårlige ukene, mer i de gode ukene. Får jeg sove dårlig en natt skriver jeg ned stikkord på telefonen, så skriver jeg bloggen min etterpå. Av og til må jeg la ideene modne litt før jeg legger dem ut, sier hun.

– Du er gift med en kreftlege. Det må være litt spesielt?

– Det er nok mest spesielt for ham at jeg går til behandling på hans avdeling. Han skjønte raskt alle konsekvensene og hva behandlingen innebærer. Det skjønte jeg litt etter litt. Jeg føler meg som en helt vanlige pasient. Det eneste er at jeg kan kline med en av legene, men bare ham!

– Vi har også venner som jobber på sykehuset, og de sier det er interessant å lese det jeg skriver. Det er supert om bloggen kan bidra til å gi et bedre pasientperspektiv.

– Jeg skal juble når jeg er ferdig med dette og i form igjen, sier Heidi Torkildson Ryste.