Torsdag fortalte NRK om Tor Oen (69) som gikk med lungekreft i ni måneder uten å vite det, fordi Haukeland universitetssjukehus rotet bort CT-bildene av svulsten.
Sykehuset sier de ikke vet hva som skjedde med bildene. Helsetilsynet har startet gransking.
- Les mer:
Både sykehuset og pasientombudet betegner Oens sak som svært alvorlig. Men den er dessverre langt fra enestående, sier pasientombud i Hordaland, Rune Skjælaaen.
– Noen ganger har vi sett at pasienter har dødd fordi prøvene ikke har vært lest, sier Skjælaaen.
– Kan være livsviktig å be om prøvesvaret
Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har hentet ut tall som viser at det de siste årene er registrert 865 kreftpasienter som har fått forsinket diagnose grunnet feil i helsetjenesten.
42 ganger er prøvesvar blitt borte – og ni kreftpasienter har mistet livet, ifølge tallene.
– Ytterligere 19 har fått dårligere prognose for å overleve, sier Øydis Ulrikke Castberg i NPE.
Nå råder pasientombudet folk til å skaffe seg en ekstraforsikring ved selv å be om prøveresultatene.
– Fastlegen kan for eksempel ofte si at «hvis du ikke hører noe, så er alt i orden». Men det kan jo være legen glemmer å se på prøven, eller at den kommer bort, sier Skjælaaen.
– Å be om prøvesvaret, er en forsikring som kan være livsviktig, sier han.
– Prøvesvar kan utløse bekymring
Petter Brelin, leder for Norsk forening for allmennmedisin, sier det ikke er noe i veien for å gi ut prøvesvar til pasientene.
Men han vegrer seg for å anbefale det som en slags «forsikringsordning» i Helse-Norge generelt.
– Jeg er ikke så sikker på at det er en veldig god idé å gjøre det til en rutine. Det oppstår veldig lett misforståelser, usikkerhet og bekymring ved ukritisk utlevering av prøvesvar, sier Brelin.
– Dårlig internkommunikasjon
Tor Oens sak ble tilfeldig fanget opp ved at noen «hadde hørt om» den fra en lege på hematologisk avdeling på Haukeland.
Castberg i NPE sier deres saker ofte dreier seg om glipper mellom ulike deler av helsetjenesten, eller internt på sykehusene.
Pasientombud Skjælaaen mener kontrollrutinene ved intern samhandling på sykehusene ikke er gode nok i dag.
– Det er de åpenbart ikke. Vi har sett flere eksempler på at det er stort forbedringspotensial i kommunikasjonen avdelinger imellom, sier Skjælaaen.
Selv mener Tor Oen sykehuset i større grad burde bruke sjekklister for å hindre feil av typen han ble utsatt for.
– På kirurgisk avdeling hadde de sjekklister. Der var det proft, sier 69-åringen, som nå er kreftoperert to ganger.
– Heldigvis var det «rett» type kreft. Hadde det ikke vært det, hadde jeg ikke sittet her i dag, sa Oen til NRK torsdag.
- Bakgrunn: