Elin (26) har ventet i snart fire år på en ny nyre. Nå kan ventetiden øke

Korona-krisen kan føre til at det blir færre organer tilgjengelig. Årsaken er truende respiratormangel.

Elin-Madelen Lerdahl

– Jeg blir redd, men det er viktig å snakke om prioriteringer, sier nyresyke Elin-Madelen Lerdahl (26)

Foto: Privat

Til enhver tid står mellom 400 og 500 kronisk og kritisk syke nordmenn i organkø. De trenger nytt hjerte, nye lunger eller nyrer for å leve.

Organene kommer fra nylig avdøde pasienter, ved sykehus over hele landet. Men dette krever omfattende intensivbehandling av mulige donorer, også etter at de er døde.

Det er fordi donorenes hjerte og blodomløp må holdes i gang med respirator. Bare slik kan organene holdes friske, og brukes til redde andres liv.

Gunhild Holmaas

KAPASITET FORELØPIG: - Vi har foreløpig tilgjengelig intensivkapasitet til å ta oss av potensielle organdonorer, men vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier donoransvarlig lege Gunhild Holmaas

Foto: Runa Victoria Engen / NRK

Korona-epidemien kan føre til kritisk mangel på respiratorer, intensivsenger og personale. I en slik krise kan sykehusene måtte begrense organdonasjon, for å frigjøre intensivsenger.

– Vil prioritere levende

– Ved kritisk mangel på intensivkapasitet og respiratorer, vil vi prioritere levende intensivpasienter over døde donorer, selv om det går ut over pasienter på venteliste, sier donoransvarlig lege ved Haukeland universitetssjukehus, Gunhild Holmaas.

Sykehuset har ikke fått noen føringer om dette fra helsemyndighetene, sier Holmaas. Men sykehusene skal nå utsette all behandling som kan vente, også kreftoperasjoner. Ressurser til organdonasjon er ikke nevnt spesielt.

«Særlig utvalgte pasienter»

Hver uke rykker transplantasjonsteamet fra Rikshospitalet ut til sykehus over hele landet for å hente livreddende organer fra døde pasienter.

Fra Rikshospitalet har Holmaas fått melding om at de fortsatt vil prøve å transplantere «særlig utvalgte pasienter.»

«Hvor lenge vi kan fortsette å gjøre det avhenger av flere ting, ikke minst hvordan situasjonen utvikler seg på våre donorsykehus», står det i meldingen.

Pål Dag Line, professor dr.med og avdelingsleder, Oslo Universitetssykehus.

UETISK: Det er uetisk å bidra til spekulasjoner om organdonasjon, av hensyn til de mange alvorlig syke i organkøen, sier professor Pål Dag Line ved Oslo universitetssykehus til NRK.

Foto: Hallvard Mørk Tvete / NRK

– Skal fortsette

– Livreddende transplantasjoner vil pågå så lenge det bedømmes som ressursmessig mulig og medisinsk forsvarlig, skriver professor Pål Dag Line i en e-post til NRK. Han leder den nasjonale transplantasjonsvirksomheten ved OUS.

Hva som vil være forsvarlig er situasjonsbestemt, sier Line. Han understreker at det ikke finnes noen generell nasjonal plan for å begrense eller stanse donasjonsvirksomheten.

– Medisinsk øyeblikkelig hjelp og behandling, der utsettelse vil føre til vesentlig prognosetap, skal fortsette. Organtransplantasjon faller innenfor begge disse kategoriene, sier Line.

– Uetisk å spekulere

Line mener det er uetisk å bidra til spekulasjoner om donasjon i media nå, fordi det kan være en stor belastning for de mange alvorlig syke pasientene som står på venteliste.

Men nyresyke Elin-Madelen Lerdahl (26) vil ikke skjermes. Hun forstår at helsevesenet må diskutere prioriteringer nå. Da er det ekstra viktig at de som blir rammet, får delta i diskusjonen.

– Jeg blir redd, det er sant. Og det fins mange i organkøen som er mye sykere enn meg. Det aller viktigste nå er at alle bidrar til å begrense smitten, så vi legene slipper umulige valg, sier Elin.

organ-respirator

PÅ RESPIRATOR ETTER DØDEN: Donorene må ligge på respirator etter at de er døde, for at organene skal holdes friske

Foto: Therese Pisani / NRK

Flere tusen respiratortimer

Organbevarende behandling regnes fra det tidspunktet målet ikke lenger er å redde donorens eget liv.

Den varer frem til donoren enten hentes til organuttak, eller donasjonen blir avlyst.

Oslo universitetssykehus (OUS) brukte alene over 2 800 timer på organbevarende respirator-behandling i 2018, fordelt på 94 mulige donorer.

Over halvparten av donasjonene ble avlyst, blant annet av medisinske grunner, eller fordi pårørende sa nei til donasjon.

Organ-hjerne-død-alle-organer

ORGANDONASJON: Respiratoren sørger for at den døde donorens hjerte fortsetter å slå og pumpe blod til organene

Foto: Synne Gjul/Lene Sæter / NRK

Ifølge tall fra OUS Rikshospitalet behandlet norske intensivavdelinger til sammen 232 potensielle donorer i 2019. 113 av disse ble realisert.

Hvis hver mulige organdonor i hele landet får tilsvarende behandling som ved OUS, utgjør dette over 6 000 respiratortimer i året.

Truende respiratormangel

Folkehelseinstituttet har anslått at 1 200 korona-syke kan få behov for respiratorbehandling i Norge samtidig. Helseminister Bent Høie har sagt at sykehusene har kapasitet til dette. Men professor Hans Flaatten er uenig.

Før nyttår ledet Flaatten arbeidet med å telle intensivsenger . Nå har han kartlagt antallet respiratorer i hele landet. Tallet er mellom 550 og 600.

–Sykehusene er i gang med å forsøke å skaffe flere. Men Høies tall er urealistisk, sier Flaatten.