Hopp til innhold

Fylkene dumper årlig 60 millioner kroner i veiansvar til kommunene

Ny rapport viser at norske kommuner må ut med minst 60 millioner kroner ekstra årlig for veier fylkene har gitt fra seg ansvaret for. – Reglene må endres, sier foreningsleder.

Pushwagner åpner Musegata

VAR FYLKESVEI: Muségata i Stavanger, som Pushwagner åpnet under en gjenåpning i 2017, er en vei som tidligere var fylkesvei fv. 421.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Til sammen er 324 kilometer vei og 82 kilometer gang- og sykkelvei omdefinert fra fylkesvei til kommunal vei de ti siste årene.

Det viser en fersk rapport utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening.

Men flere av disse kilometerne med vei har kommunene ufrivillig overtatt ansvaret for. Kommunene får ingen ekstra midler til å vedlikeholde disse veiene.

– Det er grunn til å rope varsko når man får flere oppgaver og flere kilometer å vedlikeholde uten at mer midler følger med, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk Forening.

Koster kommunene 60 millioner kroner

Foreningen er en medlemsorganisasjon for alle norske kommuner når det gjelder vann, vei og bygg. De mener overstyringen er urimelig.

Mens fylkeskommunen får kuttet utgifter når fylkesveier blir omgjort til kommunale veier, sitter kommunene igjen med utgiftene.

Totalt blir dette 60 millioner kroner i året, ifølge sier Aale-Hansen.

Han sier fylkene har spart nærmere 90 millioner kroner årlig i reduserte driftskostnader. Forskjellen i utgifter skyldes at kommunale veier generelt har lavere kvalitetskrav enn fylkesveier.

Med de lavere kvalitetskravene er Aale-Hansen også bekymret for trafikksikkerheten.

– Det kan bety at kvaliteten på veiene over tid blir dårligere. Så dette handler om både utgifter og trafikksikkerhet, sier Aale-Hansen.

Adm dir i Norsk Kommunalteknisk forening Rune Aale-Hansen

FÅR IKKE PENGER: Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, mener Vegloven på må endres for å hindre overraskelser for kommunene.

Foto: Alex Asensi / NKF

Disse kommunene er rammet

Kommuner i Rogaland, Vestland og Nordland er hardest rammet av merkostnader knyttet til ekstra kilometer med vei, men også Innlandet og Viken har omklassifisert mange fylkesveier til kommunale veier.

Spesielt gjelder dette kommunene Stavanger, Bærum, Skedsmo, Bergen, Gjøvik og Trondheim.

Den nylig sammenslåtte Stavanger kommune må årlig bruke 6,7 millioner kroner på vedlikehold av tidligere fylkesveier.

– Fylkeskommunene har vært ivrige til å gi mest mulig vei til kommunene. Det går ikke lang tid før det er store kostnader til vedlikehold som strøing, feiing og skifting av asfalt, sier varaordfører Dagny Sunnanå Hausken i Stavanger.

– Det som er verst er at vi ikke får mer penger til å drifte videre. Det er der det store sluket går, og det var ikke alt vi synes var greit at vi skulle overta.

Consul Sigval Bergesens vei

BLE KOMMUNAL: Consul Sigval Bergesens vei i Stavanger er også et eksempel på en vei som tidligere var fylkesvei fv. 428, men som nå er kommunal vei.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Kan ikke protestere

Ifølge Aale-Hansen har kommunene liten mulighet til å hindre omklassifiseringen.

– Kommunene har en uttalelsesrett, men kan ikke protestere. Dette mener vi i NKF er urimelig.

Han mener dette strider imot at loven legger opp til mer lokalt selvstyre.

– Det er rimelig at kommunen har medbestemmelse i så viktige saker som dette.

I en epost-til NRK svarer pressevakt i Samferdselsdepartementet Frøydis Tornøe at veglovens bestemmelser om omklassifisering ikke strider mot det kommunale selvstyret.

Hun peker på at ansvaret for offentlige veier er regulert i vegloven, og ikke kommuneloven.

Videre viser hun til at det er nedfelt prinsipper for hvordan staten finansierer fylkeskommunene og kommunene, og at de bevilges over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettt.