Kommunene slo seg sammen – nå ber de regjeringen slette bompengegjelden

GRANVIN (NRK): Kristin Folkedal (37) fikk økte bompengeutgifter da kommunesenteret ble flyttet. Nå vil vossingene ha 200 millioner kroner for å fjerne bomstasjonen som deler den nye kommunen i to.

URETTFERDIG: Kristin Folkedal bor i Granvin og må kjøre gjennom bomstasjonen ved den gamle kommunegrensen, daglig.

DAGLIG: Kristin Folkedal (37) har bosatt seg i Granvin sammen med familien. Hun passerer bomstasjonen ved den gamle kommunegrensen til Voss daglig.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

– Det oppleves jo veldig urettferdig, sier Kristin Folkedal (37).

Sammen med familien har hun bosatt seg i et hus helt nede i vannkanten i Granvin. Daglig kjører hun til og fra jobb gjennom bomstasjonen ved den gamle kommunegrensen til Voss.

Slik har det vært siden bomstasjonen ble satt opp for vel ti år siden.

Men etter at Granvin og Voss slo seg sammen 1. januar, har turene gjennom bomstasjonen blitt enda flere.

– Veldig mye av tilbudet i Granvin er lagt ned. Legekontoret og helsestasjonen her eksisterer ikke lenger, deler av kulturskolen er borte. Det gjør at du blir tvunget til å reise mer til Voss.

GRANVIN:

ØKTE UTGIFTER: Passeringene gjennom bomstasjonen koster Kristin Folkedal rundt 15.000 kroner i pendlerutgifter. Etter at Granvin og Voss slo seg sammen, har passeringene og utgiftene har økt.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Ber Hareide slette bompengegjelden

Nå ber vossingene regjeringen om å slette bompengegjelden på rundt 200 millioner kroner, slik at de får fjernet bomstasjonen som splitter den nye kommunen.

– Det er klart at det er freidig, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Voss herad.

Da Vossapakko ble innført, ble bomstasjonene plassert ved kommunegrensene, slik at man fortsatt skulle kunne reise innad i kommunen uten å betale bompenger.

Det var et viktig prinsipp for vossingene, som de ble hørt på.

– Nå er vi i en situasjon der en liten del av den nye kommunen må betale bompenger, mens alle andre slipper.

Granvin har nær 1000 innbyggere, mens i underkant av 14.500 mennesker bor på Voss.

FREIDIG: Ordfører Hans-Erik Rinkjøb i Voss herad ber regjeringen om å slette bompengjelden i kommunen.

IKKE LIKT: Voss herad ber regjeringen om å betale ned bompengegjelden på 200 millioner kroner. Det er ikke lenger likhet for innbyggerne i kommunen, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap).

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas

Ordføreren mener at regjeringen bør gi dem en belønning, siden de har slått seg sammen.

– To kommuner har gjort som regjeringen ønsker, nemlig slått seg sammen. Å slette bompengegjelden kan være en grei måte å vise at de ser at vi gjør det vi har blitt oppfordret til.

– Måtte lagt ned det meste

Regjeringen har gått inn og betalt ned restgjeld i totalt åtte bompengeprosjekter siden 2014. Fem bomprosjekter fikk nedbetalt gjelden gjennom revidert nasjonalbudsjett 2020.

Avdelingsleder Kjell Werner Johansen i Transportøkonomisk institutt (TØI) mener at man ikke kan forvente å slippe å ha bomstasjoner i norske kommuner.

– De færreste bomstasjoner står på kommunegrenser rundt omkring, sier han.

– Gitt bompengeregimet vi har i Norge i dag, så tror jeg at man måtte lagt ned det aller meste av bompengeinnkreving om det ikke lenger skulle vært bomstasjoner innad i kommunene.

SAMMENSLÅING: Voss og Granvin slo seg sammen til én kommune 1. januar 2020. Bomstasjonen er fortsatt plassert ved den gamle kommunegrensen.

– Grunner til å se på det

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) mener at ordføreren i Voss herad har flere gode poenger.

– Vi er positive til bompengeprosjekt, men ikke den typen prosjekt som splitter en kommune på denne måten.

Hareide mener at det er et viktig prinsipp at man skal kunne reise innad i en kommune uten å betale bompenger.

– Vi har bomprosjekt som bryter med det, men her har det vært en spesiell situasjon etter sammenslåingen. Da er det er grunner til å se på det.

– Vi kan se om vi har midler til overs og prioritere å ta ned gjelden. Spørsmålet er om vi reelt sett greier å prioritere det. Det er for tidlig å si nå, sier Hareide.

Knut Arild Hareide, samferdselsminister.

GODE ARGUMENTER: – Jeg har forståelse for de problematiske sidene det gir, å ha bompengestasjoner som går internt i kommuner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF).

Foto: Helena Viktoria Johnsen / NRK

– Mye blir vanskeligere

Kristin Folkedal frykter at den skjeve fordelingen av bompengeutgiften i kommunen, kan gjøre at foreldre holder barna sine tilbake fra aktiviteter.

Selv har hun en årlig bompengeutgift på 15.000 kroner.

– Det er en stor utgift for noen få. Jeg tenker at det skal være likt for alle å komme seg til kommunesenteret.

Hun mener derfor at regjeringen bør gå inn og betale ned bompengegjelden. Den er forventet nedbetalt i 2022/2023.

– De må vite hvilke konsekvenser det har at kommuner blir slått sammen. Det er ikke bare fryd og bedre tilbud, det er mye som blir vanskeligere for noen, sier Folkedal.

BOMSTASJON:

BOMSTASJON: Vossapakko er delvis bompengefinansiert. Det ble satt opp to bomstasjoner på kommunegrensene til Vaksdal og Granvin i 2010.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK