Kommunene slo seg sammen – nå ber de regjeringen slette bompengegjelden

– Det oppleves jo veldig urettferdig, sier Kristin Folkedal (37).

Sammen med familien har hun bosatt seg i et hus helt nede i vannkanten i Granvin. Daglig kjører hun til og fra jobb gjennom bomstasjonen ved den gamle kommunegrensen til Voss.

Slik har det vært siden bomstasjonen ble satt opp for vel ti år siden.

Men etter at Granvin og Voss slo seg sammen 1. januar, har turene gjennom bomstasjonen blitt enda flere.

– Veldig mye av tilbudet i Granvin er lagt ned. Legekontoret og helsestasjonen her eksisterer ikke lenger, deler av kulturskolen er borte. Det gjør at du blir tvunget til å reise mer til Voss.

Ber Hareide slette bompengegjelden

Nå ber vossingene regjeringen om å slette bompengegjelden på rundt 200 millioner kroner, slik at de får fjernet bomstasjonen som splitter den nye kommunen.

– Det er klart at det er freidig, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Voss herad.

Da Vossapakko ble innført, ble bomstasjonene plassert ved kommunegrensene, slik at man fortsatt skulle kunne reise innad i kommunen uten å betale bompenger.

Det var et viktig prinsipp for vossingene, som de ble hørt på.

– Nå er vi i en situasjon der en liten del av den nye kommunen må betale bompenger, mens alle andre slipper.

Granvin har nær 1000 innbyggere, mens i underkant av 14.500 mennesker bor på Voss.

Ordføreren mener at regjeringen bør gi dem en belønning, siden de har slått seg sammen.

– To kommuner har gjort som regjeringen ønsker, nemlig slått seg sammen. Å slette bompengegjelden kan være en grei måte å vise at de ser at vi gjør det vi har blitt oppfordret til.

– Måtte lagt ned det meste

Regjeringen har gått inn og betalt ned restgjeld i totalt åtte bompengeprosjekter siden 2014. Fem bomprosjekter fikk nedbetalt gjelden gjennom revidert nasjonalbudsjett 2020.

Avdelingsleder Kjell Werner Johansen i Transportøkonomisk institutt (TØI) mener at man ikke kan forvente å slippe å ha bomstasjoner i norske kommuner.

– De færreste bomstasjoner står på kommunegrenser rundt omkring, sier han.

– Gitt bompengeregimet vi har i Norge i dag, så tror jeg at man måtte lagt ned det aller meste av bompengeinnkreving om det ikke lenger skulle vært bomstasjoner innad i kommunene.

– Grunner til å se på det

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) mener at ordføreren i Voss herad har flere gode poenger.

– Vi er positive til bompengeprosjekt, men ikke den typen prosjekt som splitter en kommune på denne måten.

Hareide mener at det er et viktig prinsipp at man skal kunne reise innad i en kommune uten å betale bompenger.

– Vi har bomprosjekt som bryter med det, men her har det vært en spesiell situasjon etter sammenslåingen. Da er det er grunner til å se på det.

– Vi kan se om vi har midler til overs og prioritere å ta ned gjelden. Spørsmålet er om vi reelt sett greier å prioritere det. Det er for tidlig å si nå, sier Hareide.

– Mye blir vanskeligere

Kristin Folkedal frykter at den skjeve fordelingen av bompengeutgiften i kommunen, kan gjøre at foreldre holder barna sine tilbake fra aktiviteter.

Selv har hun en årlig bompengeutgift på 15.000 kroner.

– Det er en stor utgift for noen få. Jeg tenker at det skal være likt for alle å komme seg til kommunesenteret.

Hun mener derfor at regjeringen bør gå inn og betale ned bompengegjelden. Den er forventet nedbetalt i 2022/2023.

– De må vite hvilke konsekvenser det har at kommuner blir slått sammen. Det er ikke bare fryd og bedre tilbud, det er mye som blir vanskeligere for noen, sier Folkedal.