Hele onsdag og torsdag morgen var bergenstrafikken lammet etter vannledningsbruddet på E39 i Sandviken. Vannledningen under europaveien sprakk, og man fryktet veien ville rase ut. Trafikkaoset ga nødetatene utfordringer.
I Bergen kommune er det over hundre større og mindre vannledningsbrudd i året. Likevel har ikke kommunen vurdert faren for ras knyttet til vannledningsbrudd i sin sårbarhets- og risikoanalyse (ROS). Det er heller ikke vanlig i ROS-analyser.
– Vannledningsbrudd og de konsekvensene det kan føre til i terrenget, og spesielt i bratt terreng, er noe alle kommuner bør diskutere mer knyttet til ROS-analyser, sier fungerende kommunikasjonsdirektør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Brigt Samdal.
- Les også:
– En ny situasjon
Alle kommuner skal ha en såkalt risiko og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal forberede kommunen på ulike kritiske hendelser.
I ROS-analysen for Bergen kommune er det ikke tatt høyde for at vannledningsbrudd kan føre til trafikkaos og rasfare. Det bekrefter spesialrådgiver for samfunnssikkerhet og beredskap i Bergen kommune, Kari Maisol Knudsen.
– Det som hendte onsdag, var en ny situasjon. Vi har ikke gått inn i detaljene på denne type årsaker. Vi har nok vært mer opptatt av andre årsaker til at veien kan bli stengt, sier Knudsen.
Ekstra risiko ved nedbør
58 mennesker ble evakuerte i frykt for at husene skulle kollapse på grunn av de store vannmengdene.
Onsdag var været rolig. Samdal i NVE sier situasjonen kunne vært en annen om det i tillegg til vannledningsbruddet hadde vært mye nedbør. Det kunne gitt enda større vannmengder i jorden og økt press på rørsystemet.
– Når det kommer veldig mye vann, blir jordmassene ustabile. Det kan igjen gi utglidning av masser, sier Samdal.
93 år gammelt rør
Knudsen i Bergen kommune sier de nå vil vurdere om rasfare og trafikkaos knyttet til vannledningsbrudd er noe som nå skal tas inn i ROS-analyser fremover.
– Det kan hende at vi må se på det på nytt, men det er ikke sikkert at vi gjør det, sier hun.
Røret som sprakk var 93 år gammelt. Planen var at røret skulle fornyes i 2025. Fagdirektør i Vann- og avløpsetaten, Magnar Sekse, forteller at ca. 10 kilometer med ledningsrør i Bergen er fra før 1900-tallet.
Heller ikke Vann- og avløpsetaten hadde vurdert potensialet for at en slik situasjon kunne oppstå.
– I denne situasjonen ble konsekvensene av brudd veldig store. Dette fordi bruddet skjedde på en særlig sårbar vei. Vi vil ta en gjennomgang av vår fornyingsplan, spesielt i forhold til sterkt trafikkerte veier, sier Sekse.
- Les også:
- Les også: