Kode dro på skattejakt – fant hundrevis av Knag-møbler i folks hjem

De siste to årene har KODE kunstmuseer i Bergen funnet hundrevis av Knag-møbler i folks hjem, på tinghus og på hoteller.

– Det er med ærbødighet at jeg i det hele tatt tar i det, sier Christopher Severin Knag (74).

Han er den kjente møbelkunstnerens oldebarn, og saumfarer Knag-utstillingen, som har vært ønsket i over et tiår.

Ikke bare har han arvet det fulle navnet til sin oldefar, han har også arvet interessen for treverk. Opp gjennom årene har han brukt all sin ledige tid på å restaurere en rekke gamle Knag-møbler.

– Det er dem som har sagt at det er vel overmøblert hjemme hos oss, sier han.

– Usedvanlig vakkert

Christopher Severin Knag var en av Norges fremste møbelkunstnere på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Bergenseren blir regnet for å være en av de beste innen gamle håndverkstradisjoner.

Kurator Trond Indahl ved Kode kunstmuseer har kjempet lenge for utstillingen.

– Det er vel en mellom ti og tolv år siden jeg for første gang foreslo for museumsledelsen at vi burde lage en utstilling av Knag-møbler.

I 2018 startet skattejakten på de anerkjente møblene.

– Vi gikk ut offentlig og ba private melde at de hadde Knag-møbler. Så undersøkte vi også hva som fantes på museer og andre institusjoner.

Denne utstillingen betyr ekstra mye for Indahl, for det blir hans siste før han pensjonerer seg.

Solgt til kongelige

Knag laget i sin tid møbler til mange av Bergens viktigste bygg. Møblene hans ble solgt til kongelige og velstående.

– Jeg har alltid beundret det flotte håndverket i disse møblene. Trematerialer er jo noe så usedvanlig vakkert, sier Indahl.

Som en del av utstillingen finner man en kongelig kiste for oppbevaring av sølvtøy, som til daglig står i kongeboligen på Gamlehaugen.

Man kan også se igjen de gamle vielsesmøblene fra tinghuset i Bergen.

Barskap lett tilgjengelig

Anne Kristine Neumann ble kontaktet av Kode, fordi hun eier et ganske spesielt Knag-møbel.

– I det ene armlenet skjuler det seg et lite barskap. Der er det plass til et par glass og en flaske, sier hun.

Møbelet var en gang en del av bestefarens kontor i Nøstegaten i Bergen. Sammen med et bord og en av stolene, står møblene nå utstilt.

– Jeg synes det er veldig moro. Det er viktig at de som lever nå vet at det fantes noe foran. Alt går så fort, men dette er varige verdier som man må ta vare på, sier Neumann.

Ble ikke snekkermester

Møbelfirmaet Chr. Knag ble grunnlagt i 1879, og ble videreført av hans sønn og andre i familien. Det holdt til i Domkirkegaten i Bergen fram til det ble lagt ned i 1975.

– Jeg har hele tiden blitt fortalt at det var snekkermester jeg skulle blitt. Det ble det jo ikke noe av da firmaet ikke hadde livsgrunnlag lenger, sier Knag.

Selv om han aldri tok fagbrev, har han lært så mye om oldefarens møbler, at han nå kan pleie og restaurere dem.

Føles dette som et livsverk for deg?

– Mye mer. Det føles som mye mer enn et livsverk. Det er en æresbevisning til oldefar. Jeg håper dette skal gjøre at det blir mer interesse for å ta vare på møbler som er laget for å vare, sier han.