Klimaforskere: – Steder langs kysten vil ikke klare å holde vannet ute

Antallet kraftige springfloer har økt kraftig siden 90-tallet. Framtiden kan kreve store investeringer for å holde vannet unna norske tettsteder, ifølge klimaforsker.

Vannet stiger på Os

STIGER: Osøyro i Bjørnafjorden kommune ble hardt rammet av «Elsa.»

Foto: Cato Kristensen / NRK

Mandag og tirsdag ble store deler av norskekysten rammet av ekstrem springflo. Måløy var blant stedene der vannstanden ble historisk høy med 286 centimeter.

Den rekordhøye vannstanden førte til at vannet fosset inn på rådhuset rett før midnatt. På Osøyro ble et treningssenter oversvømt og i flere boliger måtte brannvesenet øse ut vann.

Professor Helge Drange ved Universitetet i Bergen sier ekstremvær som «Elsa» er et varsko for hva som vil komme fremover.

– Dette vil på ingen måte være en ekstrem situasjon om noen tiår. Mer enn halvparten av antall springfloer med veldig høyt havnivå er kommet etter 1990. Det er ingen grunn til å tro at dette ikke vil fortsette, sier klimaforskeren.

Tilskuere til Springfloen i Bergen

Slik rammet ekstremværet «Elsa».

Foto: Simon S. Brandseth / NRK
Langs hele Vestlandskysten og nordover til Trøndelag forbereder nå folk og beredskapsetater seg på den svært høye floen.

Frykter for elvebyer langs kysten

Drange har rangert de stormfloene med høyest vannstand siden målingene startet i 1915. Over 60 prosent av disse kom etter 1990, sier han.

Tettsteder langs kysten, som Osøyro og Måløy, vil bli hardest rammet av ekstreme springfloer som «Elsa», sier forskeren.

– De tettstedene som i tillegg har en elv gjennom byen, vil ikke kunne holde vannet unna. Det vil være en umulig oppgave for dem, sier Drange.

I tillegg nevner han spesifikt Fredrikstad og Mandal som særlig utsatte byer.

Vannet er høyt i Nidelva i Trondheim.

ELV OG FJORD: Tettsteder langs kysten som i tillegg har en elv, vil ikke klare å holde vannet unna i framtiden, sier klimaforsker Helge Drange. Her fra Nidelva i Trondheim.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Vil heve byggegrensen

På Osøyro sto vannet ca. 30 centimeter over kaien natt til tirsdag. Med Oselva rennende gjennom sentrum, vil det problematisk i fremtiden:

– Her vil det komme vann fra to retninger. Dette er et av mange samfunn som vil ha det slik fremover. Det er umulig å redde alle slike tettsteder, sier han.

Kommunedirektør Christian F. Totland opplyser at Bjørnafjorden kommune har skissert rammene for en plan:

– Vi er i tett dialog med NVE i forbindelse med ny sentrumsplan. Vi planlegger for å heve tillatt nedre grense nedre grense til 2,5 meter for bygging, og vi arbeider i kommuneplanen for å gjøre tiltak som forebygger, skriver kommunedirektøren i en sms til NRK.

Arbeidet er i full gang og vil trolig være ferdig ved årsskiftet, opplyser han.

Osøyro

VIL FÅ PROBLEMER: I Os forbereder kommunen seg på flere av de ekstreme springfloene.

Foto: Stian Sørum Røkenes / NRK

– Kan bygge sluser

En annen klimaforsker, Erik Koldstad ved Norce, sier også at ekstreme springfloer som «Elsa» blir vanligere i takt med at havnivået stiger.

Erik Kolstad

MÅ REDUSERE: Erik Kolstad sier det bli enklere å takle utfordringene i fremtiden dersom utslippene reduseres.

Foto: Andreas R. Graven / Uni Research

– De som hadde problemer i natt vil oppleve dette flere ganger i året i fremtiden. Havet stiger jevnt hvert eneste år. I dag er man ikke godt nok rustet, og man må ta dette på alvor. Det kan bli aktuelt å stenge av Vågen med sluser. Enten må man flytte eller så må gjøre tiltak, sier han.

Ivar Konrad Lunde, beredskapssjef i Bergen kommune, sier at bysamfunnet i dag ikke er forberedt på å takle framtidens klimautfordringer.

– På kort sikt har vi robuste nok løsninger tilgjengelige, som for eksempel med flomvern. Det så vi i natt der vannet ikke flommet over like mye som i 1990 da det sist var så høy vannstand, sier Lunde.

– Men i et 50-årsperspektiv trenger vi mer permanente løsninger. Vann- og avløpsetaten har diskutert sluser som mulig løsning, men dette er en kostnadskrevende løsning som vi må diskutere og eventuelt få midler til å bygge, sier beredskapssjefen til NRK.