Hopp til innhold

Kan ha funnet en kur mot MS

Forskere ved Universitetet i Bergen mener de kan ha funnet en kur mot Multippel sklerose (MS). Kosthold spiller en avgjørende rolle i kuren, sammen med medisiner.

Per Gøran Kruger

GJENNOMBRUDD: Forsker Per Gøran Krüger og forskerkollegaene hans har kommet frem til noe de mener er banebrytende funn innen forskning på MS.

Foto: Kaspar Knudsen / NRK

Per Gøran Kruger

ENKLERE: Per Gøran Kruger og kollegaene hans mener MS-behandlingen sannsynligvis kan bli veldig enkel.

Foto: Kaspar Knudsen / NRK
Elisabeth Brunheim

SPENNENDE: Elisabeth Brunheim fikk MS for seks år siden. Hun synes den nye forskningen ved UiB er veldig spennende.

Jill Christiansen Olsen

FANTASTISK: Jill Christiansen Olsen er glad for at noen forsker på sykdommen hennes, og håper at denne forskningen kan føre til at MS kan stoppes.

Foto: Charlotte Haarvik Sanden / NRK
– Det betyr selvsagt en revolusjon, for behandlingen blir sannsynligvis veldig enkel, sier professor Per Gøran Krüger ved Institutt for biomedisin ved UiB.

Multippel sklerose (MS) har hittil blitt sett på som uhelbredelig. Men nå hevder forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) at man kan ha funnet en kur mot sykdommen.

Det kan gi nytt håp for rundt 8000 nordmenn som lider av den funksjonslammende sykdommen.

Finnes to «nøkkelfaktorer»

Krüger har forsket på MS i 25 år. Sammen med amerikanske forskere og kolleger på universitetet i Bergen hevder han å ha kommet frem til banebrytende funn.

– Man kan ha funnet en mulighet for å stoppe utbruddene, forklarer han.

Krüger og hans forskningskollegaer mener det er to faktorer som er nøkkelen til å stoppe plagene ved MS. Både en drastisk kostholdsendring, og medisiner som hindrer utbruddene.

– Hvis man endrer på kosten kan man også hindre utbrudd. Man kan hindre utbrudd dels ved kost og dels ved at man kan hindre cellene i det hele tatt å reagere med antihistaminer og mastcelleblokkere, sier Krüger.

– Men problemet med dagens antihistaminer er at man blir svært trøtt av dem. Det må utvikles nye antihistaminer, men dette er fullt mulig, legger han til.

Trenger et pilotprosjekt

Krügers forskning er ikke blitt tatt videre, og han trenger et pilotprosjekt for å se om forskningen faktisk stemmer.

– Jeg har ikke funnet noen faktorer som stemmer i mot det jeg har funnet, og da er det ikke noe annet å gjøre enn å forsøke. Jeg håper at jeg får gjennomført dette pilotprosjektet, sier Krüger.

Dette har han foreløpig ikke fått penger til, selv om han anslår at han kunne ha behandlet 240.000 pasienter for det én pasient koster i dag.

Har mindre energi enn før

Elisabeth Bruheim fra Fyllingsdalen i Bergen fikk MS for seks år siden, og har siden da vært 50 prosent ufør.

– Jeg synes det er utrolig spennende, sier Bruheim om forskningen.

For Elisabeth Bruheim er husarbeid en ekstra anstrengelse. Som MS-syk gjør statiske bevegelser som støvsuging at hun blir raskt utmattet.

– Jeg har ikke så mye kraft som før, ikke så mye energi. En del statisk arbeid blir veldig tungt, forklarer hun.

Skeptisk til kosthold-fokus

Bruheim har tro på at forskningen kan føre til en bedre fremtid for MS-syke, men hun er skeptisk til et overfokus på kostholdet.

– Det har vi hørt lenge og det er mange som spiser fisk mer hyppig nå enn før. Jeg spiser mye mer fisk enn før og jeg har ikke merket noen bedring på sykdommen, sier Bruheim.

Les også: Mangel på sollys kan gi økt MS-risiko

– Helt fantastisk

Lederen i Bergen og Hordaland MS-forening sier det har vært mye snakk om å endre kostholdet, og blant annet spise mye fet fisk, uten at noen har merket noe særlig bedring.

– Men hvis vi kan bli bedre av noe så enkelt som å endre kostholdet, så vil det være det beste for alle, sier Jill Christiansen Olsen.

– Hvis det viser seg at dette blir en kur mot MS, vil det forandre livene til utrolig mange, legger hun til.

Overlege: – Trenger mer data

Overlege Lars Bø ved Nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus mener forskningen er spennende, men mener det er for tidlig å slippe jubelen løs.

– Det trengs mer data på det for å kunne si om dette har noen effekt. Vi må være åpne for gode forslag rundt hvilke mekanismer som er viktige med sykdommen. Men det også viktig at folk ikke får inntrykk av at dette er noe som vi vet og som vil gi en rask endring i behandlingen, sier Bø til NRK.no.

– Foreløpig vet vi ikke nok. Men det hadde vært interessant å vite mer om det, for eksempel gjennom et pilotprosjekt, sier Bø.