Hopp til innhold

Jordskjelv på 3,8 ramma kysten – tre mil frå episenteret ligg eit ubåtvrak fullt av kvikksølv

– Det er dette me fryktar, seier ordføraren på Fedje.

Nye bilder av Fedje-ubåten

UBÅTVRAK: I dette tyske ubåtvraket frå andre verdskrig ligg det store mengder kvikksølv. Seinast i fjor blei vraket sikra – nettopp mot blant anna jordskjelv.

Foto: Kystverket

Eit jordskjelv målt til 3,8 på Richters skala blei lokalisert utanfor Øygarden i Hordaland tysdag morgon.

Om lag tre mil unna ligg eit av dei mest omtala skipsvraka i norsk historie. Vest for øykommunen Fedje ligg ubåten U-864. Då han blei senka i 1945, var det truleg med 65 tonn kvikksølv om bord.

Innbyggjarane på Fedje har i mange år frykta konsekvensane dersom eit større jordskjelv rammar området.

Då skjelvet gjekk tysdag, gjekk tankane til Fedje-ordførar Stian Herøy (H) mot havbotnen fire kilometer vest for øya.

– Me merka skjelvet godt og diskuterte ubåtvraket i lunsjen. Dette er sjølvsagt noko innbyggjarane uroar seg over, seier ordførar Stian Herøy (H).

Jordskjelv på Vestlandet nær ubåtvrak (satelitt)

100.000 stein og sand sikrar «miljøbombe»

Kystverket starta i januar i fjor arbeidet med å bygga ei støttefylling for å stabilisera grunnen. 100.000 tonn stein og sand sikrar i dag skråninga der baugseksjonen av vraket ligg, mot utrasing.

– Det er klart at det er grunn til å vera usikker på kor sikre desse tinga er. Dette skjelvet var ikkje spesielt kraftig, men kva skjer om det neste blir endå kraftigare?

Fedje-samfunnet har kjempa i snart 15 år for å få vraket heva, men tilstanden på det 72 år gamle vraket gjer ein slik operasjon svært risikabel.

Måler ikkje på nytt etter skjelvet

Arbeidet med fyllinga blei avslutta sommaren 2016. No er fyllinga i ein halvanna år lang stabiliseringsfase.

– Det er ingenting ved dette skjelvet som gjer oss uroa. Det hadde sett langt meir alvorleg ut om me ikkje hadde etablert støttefyllinga, seier prosjektleiar Hans Petter Laahne Mortensholm i Kystverket.

Fyllinga er ifølge Mortensholm overdimensjonert og laga for å tola «hundreårsskjelv».

Kystverket gjorde sist målingar i havbotn i august, blant anna i form av avlesing av trykksensorar som er installerte i botnen.

– Styrken i havbotn følgjer «normalkurva» og er tilfredsstillande. Neste måling vil skje over nyttår. Då blir også overvakinga avslutta.

Kystverket har i dag ikkje utstyr som gir direktemålingar av rørslene i sjøbotn og kan difor ikkje svara på om skjelvet påverka stabiliteten i den sju meter høge fyllinga.

Mortensholm avviser at Kystverket vil gjera nye målingar som følgjer av skjelvet.

Fyllinga ved Fedje-ubåten

STØTTEFYLLING: Kystverket bygde i fjor ei sju meter høg fylling av sand og stein for å sikra ubåtvraket, som ligg i ei skråning, frå å rasa ut.

Foto: Kystverket

Kraftigaste på 10 år

Skjelvet tysdag er det kraftigaste som er målt på fastlands-Noreg på ti år.

– Det er ikkje sterkt nok til å setja i gang rørsler på havbotn, seier geofysikk-professor Kuvvet Atakan ved Universitetet i Bergen.

Han roar innbyggjarane på Fedje med at sjansane for så sterke jordskjelv på våre kantar er små, men understrekar at sjansane er til stades.

– I 1954 ramma eit skjelv på 4,9 utanfor Karmøy. I 2008 råka eit skjelv på 6,1 Svalbard. Dei fortel litt om nivået av jordskjelvaktiviteten i våre område. Det kan gå tusenvis av år mellom dei verkeleg store skjelva, men det er uråd å spå når dei kjem.