Den spreke 99-åringen fra Kronstad i Bergen er en de ytterst få gjenlevende fra Milorg-basen Bjørn West, som våren 1945 lå i geriljatrening i Matrefjellene i Masfjorden, om lag ti mil nord for Bergen.
De unge soldatene, hovedsakelig fra bergensområdet, var blant de siste som var i kamp med tyskerne, bare dager før freden kom.
– 8. mai var jeg alene oppe i fjellene og ventet på en radiomelding fra England. Først dagen etter, da jeg var kommet ned til Urdal, fikk jeg vite om frigjøringen. Der nede var jo alt ferdig.
– Hvordan var det å få den beskjeden?
– Det var både òg. Det lå seks lik av våre folk strødd rundt omkring. Jeg mener å huske at jeg følte meg heldig som fremdeles var der. Det kom en reaksjon. En følelse av at det ikke var noe mer, vi var ferdige. Det var noe som løsnet i oss da vi fikk vite det var over.
Mistet seks i fjellene
Opprinnelig var de 259 unge menn som hadde reist til Matrefjellene. Da Bjørn West-soldatene etter frigjøringen igjen ble samlet i Bergen, var de 253. Seks av dem, samt en sivilist, ble drept i trefningene i fjellene. 35 tyske soldater mistet livet.
I Bergen tok soldatene fatt på en av oppgavene de hadde fått trening i: Å sørge for ro og orden i gatene frem til politiet var tilbake i normal drift.
Noen dager sener marsjerte hele troppen i 17. mai-prosesjonen gjennom Bergen.
99-åringen husker at både livet og stemningen ble formidabelt mye bedre på kort tid etter frigjøringen.
– Det gikk ikke lang tid før vi hadde det veldig bra. Alle steder var det bare morsomt. Vi fikk en veldig oppmerksomhet og kunne spise akkurat det vi ville, sier Kristoffersen.
VINTER I KRIGSTID: Dette bildet er tatt en gang mellom desember 1944 og mai 1945 i nærheten av Stussdalen i Nordhordland. Ivar Kristoffersen er nummer tre fra venstre.
Foto: Bjørn West MuseetSnakket lite om krigen
Selv om Kristoffersen er glad for at historiene fra Norge i andre verdenskrig fortsatt huskes og markeres, forteller han at det i årene etter frigjøringen ikke ble snakket stort om hva som skjedde.
– Den første generasjonen etter oss fikk jo ikke vite noen ting. Jeg snakket ikke med barna mine om det, jeg fortalte ingenting. Men så begynte barnebarna å spørre, og de fikk høre om krigen på skolen. Så etter hvert ble det greit å snakke om det, forteller 99-åringen.
Ikke mange igjen
Nå er antall gjenlevende fra krigen i Norge så lavt at Kristoffersen ikke tror det er lenge før praten om andre verdenskrig begynner å ebbe ut.
– Det renner vel ut i sanden med tiden. Det kan bli vanskelig å holde dette i live fremover. Det var jo ikke meningen at vi skulle gå og tenke på det resten av livet heller. Men sånt er ikke lett å glemme.
– Har du et budskap til den oppvoksende generasjon?
– Provokasjon er ikke av det gode. Folk som blir så sint at de sier hva som helst. Krangling på høyt nivå burde ikke forekomme. Alle burde være litt mer positive.
