Intensivsykepleier Sandra Louise slutter i jobben etter tre år: – Jeg føler meg utilstrekkelig

– Selv om jeg føler jeg har bodd på sykehuset under pandemien, går jeg hjem med dårlig samvittighet, sier intensivsykepleier og tidligere tillitsvalgt Sandra Louise Mæland.

Hun står noen titalls meter unna hovedinngangen til Haraldsplass diakonale sykehus i Bergen; Døren hun har gått inn og ut gjennom halvannet år med hektiske pandemi-skift.

Mæland var en av de første som tok imot koronasyke pasienter i Bergen.

Nå har hun levert inn oppsigelsen sin.

– Jeg føler meg utilstrekkelig og bekymrer meg for om det er nok kompetanse på det neste skiftet eller om kolleger kommer til å skade seg, sier Mæland.

En beregning Sykepleierforbundet har gjort, viser at anslagsvis 700 personer som har utdannet seg til intensivsykepleiere ikke lenger er i yrket.

Nå etter gjenåpningen, vurderer mange av dem som har stått på under pandemien å slutte, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Belastningen er beintøff og det er dessverre mange som vurderer å slutte nå eller i etterkant av pandemien. De klarer ikke å stå i det så veldig mye lenger, sier hun.

• Les også: Helseministeren om sprengt sjukehuskapasitet: – Forstår det er krevjande

– Et stort press

Økte sykehusinnleggelser og høyt sykefravær på norske sykehus, har ført til ekstra trykk mot norske intensivavdelinger.

Mæland forteller om et høyt arbeidspress og slitne fagfolk.

– Det har vært veldig vanskelig å si nei til ekstra vakter eller å bli forskjøvet. Samtidig er jeg nødt til å være våken når jeg er på jobb. Det er så lett å gjøre feil når man er sliten, sier hun.

I en periode i 2021 har seks stillinger som intensivsykepleier stått ledige ved sykehuset. Selv om fire av disse blir dekket av nyutdannede innen kort tid, bemerker avdelingsleder for medisinsk intensiv- og postoperativ, Elizabeth Rasmussen, at rekruttering er en utfordring.

– Det er mangel på intensivsykepleiere og vi har de samme utfordringene hos oss som i resten av landet. I desember får vi lukket en del av det gapet for det minimumsbehovet vi har for intensivkompetanse. Samtidig må vi jobbe for å ivareta den kompetansen vi har, sier hun.

Rasmussen sier at tross et stort press for å dekke opp for sykefravær og ledige stillinger, får hun tilbakemeldinger om at personalet trives i avdelingen og at de føler seg godt ivaretatt.

– Vi har stor forståelse for at personalet vårt er slitent, og i fortsettelsen må vi erkjenne det at vi kommer til å ha en pandemisituasjon fremover og at vi må prøve å ivareta personalet så godt vi kan i den situasjonen de står i, sier direktør for medisinsk klinikk Åse Nordstrønen. ved Haraldsplass.

Sykepleierforbundet: Derfor slutter de

Ifølge sykepleierforbundet er belastningen, dernest lønn hovedgrunnen til at folk forlater yrket. I snitt tjener en intensivsykepleier med full ansiennitet 579 000 kroner i året.

– Lønnen må være verd den risikoen og belastningen sykepleierne utsetter seg for og for å beholde livsnødvendig kompetanse, sier Larsen.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange intensivsykepleiere som mangler ved norske sykehus. Sykepleierforbundet viser imidlertid til tall fra 2019 der 20 prosent av ansattstokken var vikarer – så kom pandemien.

– Dette er mennesker som bruker syv år på å skaffe seg en spesialkompetanse, som ikke blir ivaretatt godt nok til at de føler de kan fortsette i yrket. Situasjonen er veldig alvorlig, sier Larsen.

– Gjør inntrykk

– Det gjør inntrykk å høre fagfolk som opplever en krevende arbeidshverdag og søker seg bort fra helsetjenesten. Vi trenger alle fagfolkene vi utdanner og rekrutterer til å være i den offentlige helsetjenesten, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

– Hvordan skal man avlaste sykehusene om det ikke er noen ekstra intensivsykepleiere å ta av?

– Det er jo ikke bare å klappe i hendene, så får vi flere fagfolk. Det er et arbeid som krever litt lengre tid, sier Kjerkol.

Hun viser blant annet til at Støre-regjeringen har lagt opp til å øke sykehusbudsjettet fra Solberg-regjeringen til neste år med 700 millioner kroner og en rekrutteringspakke på 50 millioner kroner for flere spesialsykepleiere, da særlig intensiv- og jordmor, som det er stor mangel på.

– I tillegg har vi en helsepersonellkommisjon som skal gi oss retning for det mer langsiktige arbeidet. Det pågår også et arbeid for å undersøke hva slags intensivkapasitet de ulike regionale foretakene har og skal ha i fremtiden, sier Kjerkol.

helseregionene har fått i oppdrag å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleien.

– Svarene vi får her kommer vi til å følge opp og prioritere i fremtidige budsjetter, legger hun til.

Mæland i Bergen skal over i en ny stilling på et annet sykehus.

– Nå må vi bli tatt på alvor. Jeg vil ikke stå flere år som dette, det orker jeg ikke – det gjør jeg ikke, sier hun.