– Folk gjekk lenger og lenger ut frå stien og slitasjen i naturen blei stor, fortel Einar Målsnes.
Saman med Jørgen Hundseth og Trond Sundby trør han lett på fot mot Raudmelen i vestlandsbygda Balestrand. Med sine 972 høgdemeter serverer toppen eit panorama over Sognefjorden sine mektige fjordarmar og fjelltoppar. Steintrappene viser veg heilt til topps.
Tilrettelegging av stiane starta for nær 30 år sidan. Behovet for steintrapper melde seg, spesielt i våte myrområde. Då bestemte dei seg for å hyre inn dyktige steinleggarar frå Nepal. Tusenvis av trinn har dei fem siste åra blitt lagt i stein
– Etter at steinane kom på plass har me klart å kanalisere trafikken. Vegetasjonen har igjen byrja vekse til, fortel dugnadssjelene i Sogn.
– Naturen forsvinn bit for bit
Dei siste 15 åra lagt hundrevis av steintrapper rundt om i heile Noreg. ifølgje Fjell og Vidde. Over hundre millionar kroner er brukte på helikopterløft, prosjekteringar, lønningar og store mengder stein.
Men ikkje alle er like begeistra for utviklinga. Tindevegledar Sigurd Felde har som levebrød å guide folk til topps, i det han skildrar som den urørte naturen. På den vegen finn du ingen trapper.
– Eg kjenner ikkje mange som tykkjer det er kjekt å gå i trapper, ei heller ute i naturen. Det betre for både kropp og sjel å gå i ulendt terreng, der ein nyttar balansen og går med ulike steglengder.
Den røynde fjellføraren skulle gjerne sett at me tenkte annleis om måten me krev vår plass i naturen.
– Me har eit slags syn på naturen at den er uavgrensa. At me berre kan ta oss til rette, bygge ut og bygge ned, men slik er det ikkje. Bit for bit forsvinn både naturen og mangfaldet vårt. Det er ikkje ein menneskerett å komme seg på alle toppane i Noreg, seier Felde.
– Kanskje me heller bør sjå på føresetnadane for å kome seg til topps og krevje at folk er i betre form. At ein taklar det ulendte i naturen og bruker den slik den er.
Felde presiserer at han ikkje er imot all form for tilrettelegging i fjellet, men at ein bør prioritere områda som allereie er under press.
Stibyggjaren
For å finne opphavet til dei norske sherpatrappene må me 20 år attende, til Skåri gard i Sogn. Geirr Vetti byrja å setje den vesle fjellgarden i stand, og kompetansen han trengde fann han i sherpafolket frå Nepal.
Postvegen til Nærøyfjorden, Skålatårnet og byfjella i Bergen blei berre byrjinga for Stibyggjaren AS. No tel han over 200 prosjekt.
– Det er ikkje tvil om at den norske naturen er under press, men slik eg ser det er trappene løysinga og ikkje problemet.
– Men står ein i fare for å byggje for mange steintrapper i naturen?
– Me byggjer berre trapper der det er naudsynt for å skåne naturen. Trappene kjem inn der stiane allereie er tungt belasta eller øydelagde, ikkje for å skape nye attraksjonar, forklarer Vetti.
Ein sti er ikkje berre ein sti i hans auge. Stiar som skånar naturen og kanaliserer trafikken til fjells er ein vinn-vinn situasjon.
Så få trinn som råd
Rigmor Solem i Statens naturoppsyn har hovudansvar for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Gjennom over 30 år har ho sett korleis naturen må å skånast, både frå klimaendringar og menneskeskapt slitasje.
Nepalsk muskelkraft har blitt henta for å utbetre stiane mot Fannaråken, Besseggen og Galdhøpiggen, for å nemne nokon få.
– Me ønskjer å bruke stein berre der det er naudsynt og unngår lange trapper der det ikkje er behov. Me er veldig bevisste på å ikkje overdrive. Det er ofte snakk om få trinn i slengen, for å forsterke og tydeleggjere stien.
Ho meiner det er ei misforståing at steintrapper er ei ny «trend» i norsk natur.
– Muring av vassrenner, trapper og klopper ved bruk av stadeigen stein har i hundrevis av år blitt gjort for å få folk og fe trygt opp og ned bratte lier og fjellsider. Det er gamle, norske tradisjonar utvikla over generasjonar.
Turglede i framtida
I Balestrand har trioen nådd toppen av Raudmelen. Det håpar det vil kome fleire generasjonar som vil bruker kveldane og helgane sine som dei, for stiane treng nokon som heldt eit ekstra auge med dei.
– Me håpar jo at me gjennom tilrettelegginga kan rekruttere med oss fleire. Me ser at både barnehagar og skular brukar stiane flittig, så framtida ser absolutt lys ut, seier Sundby.