I hjemlandet måtte Jafaar skjule at han var homofil. I Bergen har han fått hjelp til å leve åpent

BERGEN (NRK): Bergen kommune har de siste årene satset på å bosette «skeive» flyktninger. Det har gjort at flere nå tør å være åpen om sin identitet.

Jafaar Moustafa

FIKK ET NYTT LIV: Jafaar Moustafa kom til Norge som skeiv flyktning for tre år siden og forteller at det har vært tøft og vanskelig. I Bergen fant han et miljø med andre skeive, der han kunne være seg selv.

Foto: Lea Lidal

– I begynnelsen følte jeg meg som en outsider og at jeg ikke tilhørte samfunnet, det var vanskelig, forteller Jafaar Moustafa (31).

I hjemlandet Syria levde Moustafa i frykt og måtte skjule at han var homofil. For tre år siden kom han til Bergen, der han fant et trygt miljø.

De siste årene har Bergen kommune tatt et særlig ansvar for å hjelpe flyktninger i hans situasjon.

– Nå går det mye bedre, jeg er lykkelig og fornøyd, forteller Moustafa, som endelig kan leve åpent som homofil.

– En sårbar gruppe

Flyktninger eller innvandrere som er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner eller interkjønnspersoner (LHBTI) er særlig sårbare og utsettes for dobbelt diskriminering.

I tillegg lever flere i konstant frykt for at noen skal finne ut sannheten om deres orientering, samtidig som de flykter for livet, ifølge Amnesty

– Mange har mistet kontakt med venner og familie og er avhengige av hjelp når de kommer til et nytt land, forteller Moustafa.

Byråd for kultur, mangfold og likestilling, Katrine Nødtvedt (MDG)

FORNØYD: Kulturbyråd i Bergen, Katrine Nødtvedt (MDG), er glad for å se at satsingen har gitt positive resultater.

Foto: Lea Lidal

Kommunen tok grep – har gitt resultater

I perioden der flyktningbølgen var størst, valgte Bergen kommune å ta grep etter å ha sett utfordringene «skeive» flyktninger som satt på asylmottak møtte på.

– Det gjaldt å ta et aktivt initiativ for å invitere de til og bosette de i Bergen, sier byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune, Katrine Nødtvedt (MDG).

Til nå har kommunen bosatt flere titalls flyktninger med samme bakgrunn som Moustafa. Dette har ført til at det har blitt bygget opp et viktig og nødvendig miljø i byen, forteller Nødtvedt.

– Nå har vi fått samlet de til en gruppe som har møter regelmessig. I tillegg har vi innført opplæring om LHBTI-tematikk på Nygård skole.

Hun forteller at dette har gitt positive resultater ved at flere tør å være åpen om sin legning.

– Vi ser at flere våger å vise hvem de er i måten de kler seg på og i måten de uttrykker seg på. Det syns jeg er utrolig flott.

– Nå gjelder det å følge opp

Moustafa er glad for initiativet kommunen har tatt. Miljøet som ble bygget opp i Bergen, ga han mulighet til å kunne leve åpent og trygt.

Men selv om satsingen har bedret situasjonen for han og andre, legger han ikke skjul på at det er mer som kan og bør gjøres.

– I starten gjaldt det å være heldig med hvem du fikk som kontaktperson. Vi er avhengige av denne personen, men ikke alle tar det på alvor at vi trenger ekstra hjelp, sier Moustafa.

Osama Shaheen, styreleder i Skeiv Verden Vest

JOBBER FOR SKEIVE FLYKTNINGER: Osama Shaheen er ikke skeiv selv, men vier store deler av hverdagen til å bedre situasjonen for LHBTI-flyktninger som styreleder i Skeiv Verden Vest.

Foto: Lea Lidal

Dette er styreleder i Skeiv Verden Vest, Osama Shaheen, enig i.

Han mener det fortsatt er stor mangel på kunnskap om utfordringene til denne flyktninggruppen, både i kommunen og i andre hjelpetjenester.

Kulturbyråden forteller at nå som tilstrømmingen av flyktninger ikke er like stor, gjelder det å følge opp det miljøet som er her.

Hun er klar over at denne oppfølgingen kan styrkes enda mer.

– Tilbakemeldingene vi får er at det er behov der som fortsatt ikke dekkes og at vi må stille opp i fortsettelsen, sier Nødtvedt.