Hevder kulturminner gjorde fregatt-berging vanskeligere: – Varslet ikke om dem før fem dager senere

To fredede hustufter gjorde bergingen av KNM «Helge Ingstad» vanskeligere, ifølge regjeringens rapport. – Uriktige opplysninger, sier fylkeskonservatoren.

Fregatt festet med vaiere

FESTET MED VAIERE: Vraket av KNM «Helge Ingstad» ble festet med vaiere i strandsonen for å hindre at fregatten skulle synke ytterligere.

Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

I den uavhengige rapporten etter «Helge Ingstad»-ulykken står det at kulturminner i strandsiden ved havaristedet gjorde det vanskelig finne egnede steder til å feste vaiere i terrenget som skulle hindre fregatten i å synke .

Rapporten er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PWC) på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og ble publisert på regjeringens nettsider 16. desember i fjor.

– Sterkt kritiske til uriktige opplysninger

Det var først 13. november, fem dager etter havariet, at fylkeskonservatoren meldte fra om at det var fredede kulturminner i området.

Det dreide seg om to fredede hustufter fra jernalder eller mellomalder. Disse ble da sperret av samme dag

I et brev til Forsvarsdepartementet og PWC, er seksjonssjef David Sandved ved seksjon for kulturarv i Vestland fylkeskommune, kritisk til at kulturminner i strandsiden blir trukket frem som et problem for sikringen av fregatten.

– Vi er sterkt kritiske til at det i en offentlig rapport blir gitt uriktige opplysninger om kulturminner og kulturminneforvaltningen.

Fylkeskonservator Hordaland

REAGERER: Seksjonssjef David Sandved ved seksjon for kulturarv i Vestland fylkeskommune.

Foto: Elise Farestveit / NRK

Ble sikret for gravemaskiner

Avsperringen fem dager etter havariet skal ha blitt gjort for å sikre stedene fra mulige skader fra gravemaskiner som kjørte i området. Begge tuftene er lite synlige i terrenget og delvis tildekket av lyng og einebusker.

Tuftene ble påvist under arkeologiske registreringer på midten av 80-tallet i forbindelse ilandføring av olje og gass fra Osebergfeltet til Stureterminalen, like sør for havaristedet.

– Trolig er dette såkalte fjæremannstufter som har vært brukt i forbindelse med sesongbasert opphold knytt til fiske, forteller Sandved.

Bergingen av KNM «Helge Ingstad» var tidkrevende, og endte opp med å koste 726 millioner kroner.

Gamle bosettinger ved Stureterminalen

SKJULT I TERRENGET: Slik så hustuftene ut etter at de ble sperret av 13. november 2018, fem dager etter fregatt-ulykken.

Foto: Vestland fylkeskommune

– Kulturminner ble trukket frem av flere

På tross av kritikken fra fylkeskonservatoren, står PWC inne for det som står i rapporten.

– Beskrivelsene er basert på innspill vi fikk blant annet gjennom intervjuer, logger og liknende. Kulturminner ble trukket frem av flere som en utfordring knyttet til sikring av fartøyet i en tidlig fase, sier kommunikasjonsdirektør Henrik Haakestad Lervold.

– Vi har i vår rapport kun gjengitt dette som en observasjon og ikke knyttet noen konklusjoner til dette.

Ifølge Sandved fikk fylkeskommunen ikke noen invitasjon av PWC til å kommentere faktaopplysninger i rapporten før den ble publisert.

Lervold sier PWC ikke har noen planer om å gjøre endringer i rapporten, med mindre Forsvarsdepartementet ber dem om det.

Forsvarsdepartementet har hittil ikke besvart NRKs henvendelse om saken, men har overfor fylkeskonservatoren vist til et tilsvarende svar fra PWC.