Det kalles «World's Biggest Eye Contact Movement» og ble arrangert samtidig over hele verden lørdag.
På Torgallmenningen i Bergen møtte ca. 15-20 personer opp for å få øyekontakt med en de ikke kjente fra før i minst ett minutt.
Gjennom en symbolsk markering vil de vise hvor viktig det er med menneskelig kontakt i en stadig mer teknologisk hverdag.
– For meg er det en form for meditasjon. Jeg føler at vi er omringet av teknologi, og at vi kun er koblet sammen gjennom teknologien, sier Lizlot Frydenlund.
Finner ro i blikkontakten
Hun er en av initiativtakerne bak arrangementet og forteller at det er tredje gangen eksperimentet blir gjennomført i Bergen.
– Er det skummelt å kikke noen fremmede inn i øynene?
– For tre år siden synes jeg det, men ikke nå. Jeg føler meg trygg, sier Frydenlund.
– Hvor mange har du kikket i øynene i dag?
– Rundt 8-10 stykker. For de fleste er det første gang, men de sier det er fint og at de slapper av.
Yanko Dzhenkov er en av deltakerne som har tatt med en matte og satt seg midt i folkemylderet på Torgallmenningen.
Han mener de fleste kunne hatt godt av å møte øynene til en de ikke kjenner en gang iblant.
– Når vi gjør dette ser vi at andre ikke er mindre verdifulle enn oss selv, bare annerledes, sier han.
– Ikke uproblematisk
Sosialantropolog Edvard Hviding ved Universitetet i Bergen omtaler eksperimentet som interessant, men er samtidig litt skeptisk.
– Det å stirre noen i øynene er ikke nødvendigvis helt uproblematisk. Det menneskelige blikket er et sterkt redskap som setter sterke krefter i aksjon, sier Hviding.
Forskeren synes det er spennende at folk gjør noe annerledes, men er usikker på hvor mottakelige nordmenn flest er for det å stirre en fremmed person inn i øynene.
– Det er en lang vei fra mobilskjermen og til å sitte med beina i kryss og kikke en annen inn i øynene i ett minutt. Men som en motreaksjon på manglende mellommenneskelig kommunikasjon, må dette være greit, sier Hviding.
– Vi må være til stede
Lizlot Frydenlund håper markeringen skal gjøre folk mer bevisste på å være til stede i øyeblikket, og mindre opptatt av å ha nesa ned i mobilen.
– Han som startet hele bevegelsen ville forsøke å gjøre noe med den menneskelige kontakten. Det blir en påminnelse om at man må være til stede når man står foran noen. Dette gav gjenklang hos meg, og derfor deltar jeg her, sier Frydenlund.