Det er tidlig morgen.
På badet hjemme gjør Remi seg klar for en ny arbeidsdag.
Han grer håret. Pumper ut hvit hårgelé fra en liten flaske. Sånn at alt skal sitte på plass.
Så ruller han ut døren, setter seg i bilen og kjører til jobben.
– Det er en fin hverdag når du har noe å styre med. Jeg er fornøyd. Alt er på plass nå.
Det har ikke alltid vært sånn.
Remi har cerebral parese og sitter i rullestol.
Det viste seg å bli vanskelig på arbeidsmarkedet.
Før brukte han timer foran serier på Netflix. Nå har han fått nye hverdagsrutiner. En av dem er å få håret på plass før han forlater leiligheten.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK– Lange, kjedelige dager
Remi har alltid vært teknisk interessert og har fagbrev i dataelektronikk.
Da han gikk på videregående, startet han egen bedrift der han fikset telefoner. En periode kjørte han taxi på Voss.
Da han ble mer og mer avhengig av rullestol, ble alt vanskeligere.
Han ønsket seg en jobb. Helst en hvor han fikk dyrke hobbyen, men fikk avslag på alle jobbsøknader.
Noen arbeidsgivere lovet at de skulle tenke på det. Men det endte likevel alltid med et «nei».
Dagene var lange. Oftest tilbrakte han dem foran en TV-skjerm og så på Netflix. Noen dager gikk han på bading.
– Det var ganske kjedelige dager, hvis jeg ikke fant noe interessant å se på.
Før var Remi André stort sett hjemme og så på Netflix på dagtid. Til slutt måtte han ta nye grep for å klare å komme seg ut i arbeidslivet.
Foto: Benjamin Dyrdal / NRK
– Veldig utleverende
Som en siste krampetrekning la han i sommer ut et innlegg på Facebook, der han ba noen der ute om å gi ham en sjanse.
– Det er veldig utleverende. Og jeg var først litt imot det. Men til slutt fant jeg ut: Nå er det det her eller så blir det kjedelige dager resten av livet.
Innlegget ble delt av flere tusen mennesker.
Det fikk fart på ting.
– Alle som takket nei, har tapt
Seksjonssjef Kjetil Heimsæter for IT service desk i DNB var én av dem som ble berørt av innlegget.
– Det er litt trist at det har blitt sånn. Det at han sitter i rullestol og har cerebral parese bør ikke være en hindring for at han skal kunne være i jobb.
Etter flere tilbud landet Remi på en jobb hos nettopp DNB. Nå hjelper han andre ansatte med tekniske utfordringer.
– Vi er opptatt av å være en inkluderende arbeidsplass, men vi har ikke ansatt ham på grunn av det, men fordi han er kvalifisert til å jobbe her, sier han.
Kjetil Heimsæter ble berørt av innlegget til Remi. Han bestemte seg for å gi han fast jobb i DNB. Nå hjelper han ansatte her med tekniske utfordringer.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK– Trodde jeg måtte tilpasse meg
Heimsæter beskriver den nye medarbeideren som «en utrolig hyggelig kar med et skarpt hode».
– Jeg synes vi har gjort et kupp. Alle som har takket nei til ham, har tapt.
Kollega Mateusz Grybos (25) innrømmer at han var skeptisk da han fikk høre at kollegaen hadde cerebral parese.
Han forsto fort at fordommene ikke stemte.
– Jeg trodde at jeg måtte tilpasse meg, gå på tå hev og være forsiktig med hva jeg sa. Men de tankene forsvant etter to dager. Han er en fantastisk kollega. At jeg tok feil, hjelper meg personlig.
Kollega Mateusz Grybos sier at han har vokst personlig etter at han fikk Remi som nærmeste kollega. Han trodde at han måtte tilpasse seg, men tok feil.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRKTror det er kunnskapsmangel
Nesten fire av ti av personer med nedsatt funksjonsevne, står uten arbeid, viser tall fra SSB.
Det er ikke sikre tall på hvor mange med cerebral parese som ikke har arbeid.
Generalsekretær Eva Bushmann i Cerebral parase-foreningen antar at bare en tredjedel med diagnosen har jobb.
Grunnen er fordommer, lite kunnskap om funksjonsnedsettelse og hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge.
Assisterende direktør Bjarte Hysing-Olsen i Nav Vestland tror arbeidsgivere mangler kunnskap om støtten som finnes, dersom de vil være en mer inkluderende arbeidsplass.
Han understreker at Nav kan gi økonomisk støtte, hjelpemidler og støtte og veiledning.
Han tror samtidig at noen arbeidsgivere ikke vil være inkluderende. Og at det er vanskelig å få gjort noe med.
– Remi ønsket å jobbe, men sto uten arbeid i seks år. Gjør dere nok?
– Jeg mener at vi har gode tilbud, men det er viktig at arbeidsgivere og arbeidstakere kontakter oss og benytter seg av tilbudene våre, sier han.
Assisterende direktør Bjarte Hysing-Olsen i Nav Vestland sier at de kan hjelpe arbeidsgivere som ønsker å være inkluderende på mange forskjellige måter.
Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRKHør radiosaken under:
Hei!
Tenkte du på noe da du leste denne saken? Eller har du annet på hjertet? Ta gjerne kontakt med meg.
Jeg har tidligere skrevet om Helene som ikke tør å be om hjelp, Jon Eirik som døde av kreft han fikk på jobb som brannmann og Nils som blir ko-ko av Isbilen.
