Her blir Ivan (11) hentet av en norsk buss: – Jeg savner vennene mine

11 år gamle Ivan Zhylkin har akkurat satt seg på en buss mot et ukjent land.

I Ukraina har han lagt igjen de fleste sporene av barndommen sin. Venner, spill og skolen.

– Jeg håper vi er tilbake om én eller to uker. Jeg savner vennene mine.

– Er du redd?

– Ja.

Han, moren Valentina Zhylkina og flere titalls andre ukrainere har blitt plukket opp på den polske grensen av krigen, av en teatergruppe fra Bergen.

Samtlige har en tilknytning til Vestlandet i Norge, men mange må også forlate familie og venner i hjemlandet.

Når de kommer tilbake, aner de ikke.

Humanitær katastrofe

Det er frivillige fra Fyllingsdalens teater og bussjåfører fra Tide som skal frakte ukrainerne trygt gjennom mange mil og over flere landegrenser.

De ville hjelpe til i den humanitære katastrofen som utspiller seg i Ukraina.

På forhånd hadde teateret en liste på navngitte personer som skulle med, men de hadde også kapasitet til å ta lage til 20 akuttplasser for mennesker i en desperat situasjon.

Over 1,5 millioner mennesker har så langt flyktet fra krigen. Mange av dem mot nabolandet Polen, der passasjerene på de norske bussene ble plukket opp.

Det neste målet for reisefølget er å rekke en ferge fra Hirtshals i Danmark til Norge grytidlig onsdag morgen.

Flykter til venninne i Norge

Valentina og Ivan kommer fra Kryvyj Rih, en stor stål- metallindustriby, i sentrale Ukraina.

Besteforeldre, onkler og flere i storfamilien ble igjen i byen da de to flyktet.

– Vi reiste til Polen med tog og det var veldig mange om bord. Flere av dem reiste til Lviv, vest i Ukraina. Det har vært lite søvn, men folkene vi reiste med har vært veldig hyggelige, sier moren.

Nå går reisen videre til en venninne i Norge.

Moren har vært der før. Sønnen har ikke.

– Jeg var i Norge for tre år siden og syntes det var et veldig fint land. Jeg liker sjøen og himmelen. Det er perfekt, sier moren.

– Hva vet du om Norge, Ivan?

– Ingenting, svarer 11-åringen.