Hopp til innhold

Regjeringa krev kutt i oppdrettsnæringa – to soner får raudt lys

For første gong legg regjeringa opp til å ta ned produksjonen av oppdrettsfisk på grunn av det sterke presset frå lakselusa.

Laks i oppdrettsanlegg på Frøya i Trøndelag

HAVBRUK: Den viktige havbruksnæringa omset for milliardar. Det oppdaterte trafikklyset kan tvinga selskap å ta ned produksjonen i lakselusutsette område.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Milliardar står på spel når regjeringa tysdag presenterer kartet som fargelegg norskekysten for oppdrettsnæringa.

Fargeinndelinga av dei tretten produksjonssonene styrer i realiteten kven som kan auka – eller må redusera – produksjonen av laksefisk.

For første gong blir produksjonen føreslått tatt ned på Vestlandet. Sonene som strekkjer seg frå Nordhordland i Vestland til Hustadvika i Møre og Romsdal blir merka raudt.

– To område på Vestlandet får no raudt lys fordi påverknaden frå lakselus på villaks er uakseptabel, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Nye trafikklys for oppdrettsnæringa 2020

TO RAUDE: Som i 2017 har regjeringa avgjort å setja to soner i raudt lys.

Foto: Fiskeridepartementet

Tar i bruk alle fargane

Frå og med 2020 blir trafikklyset slått på for fullt. Det betyr at oppdrettarar i eventuelle raude sonar risikerer å måtta ta ned produksjonen. Gul sone betyr stillstand, medan grøn sone opnar for ein auke i produksjonen.

Slik er inndelinga i dei 13 sonene:

  • 9 soner er grøne. Det betyr at oppdrettarane i desse sonene kan søka om å få auka produksjonen.
  • 2 soner er gule: sone 10 (Andøya til Senja) og sone 3 (Karmøy til Sotra) I desse sonene er lakseluspresset såpass høgt at det ikkje er tilrådd å auka talet på oppdrettsfisk.
  • 2 soner er raude: sone 4 (Nordhordland til Stad) og sone 5 (Stad til Hustadvika) Lakseluspresset i desse sonene er så kritisk at styresmaktene meiner produksjonen må takast ned.

Nærings- og fiskeridepartementet baserer fargelegginga på naturfaglege råd, skriv departementet i ei pressemelding.

– Havbruksnæringa er ei viktig næring for Noreg. Ho gir høg verdiskaping og arbeidsplassar i distrikts-Noreg. Me sørger no for framleis vekst i næringa, samstundes som me tar villaksen på alvor, seier fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen (H).

I område der påverknaden av lakselus har vore ulik i 2018 og 2019 har departementet gjort ei samla vurdering kor også samfunnsøkonomiske konsekvenser har spelt inn.

– Vi har lagt særleg vekt på utviklinga i områda når me har tatt avgjerda om kva farge områda skulle få, seier fiskeriministeren, som tysdag klokka 12 presenterer kartet på ein pressekonferanse.

Geir-Inge Sivertsen ny fiskersiminister

SKRUR PÅ: Fersk fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen skrur tysdag på trafikklysa langs norskekysten. For første gong risikerer havbruksnæringa å måtta ta ned produksjonen.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Raudt på Vestlandet

Havbruksnæringa og norske lokalsamfunn har tent milliardar på oppdrett i fjordane. Men i takt med veksten i oppdrettsmerdane, har lakselusa formeira seg og spreidd seg i fjordsystemet.

Resultatet har vore smitte og status som utryddingstruga for fleire av dei historiske laksestammene, ifølge villfiskarlag.

I 2015 blei det bestemt at lakse- og aureoppdrett skal styrast etter eit trafikklyssystem for å regulera produksjonskapasiteten. To år seinare blei trafikklyset skrudd på, og kvart andre år blir dei 13 produksjonsområda farga på nytt.

No gjer regjeringa alvor av trugslane, og krev reduksjon i to soner på Vestlandet.

– Me har eit stort ansvar for å ta vare på villaksen i Noreg, og omsynet til villaksen er ein viktig del av trafikklyssystemet. For første gong vil me redusera produksjonskapasiteten i desse områda for at villaksen skal få betre tilhøve, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Fiskeoppdrett ved Osterøy i Hordaland

OPPDRETT: Eit oppdrettsanlegg i Sørfjorden ved Osterøy.

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

To raude soner i 2017

Fargelegginga av trafikklyssystemet er allereie langt på overtid. Allereie i fjor haust skulle dåverande fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) legga fram kartet, men presentasjonen har fleire gongar blitt utsett, sist til like over nyttår.

I fjor haust varsla fiskeriminister Nesvik at han ville bruka alle fargane i kartet. Det gjer hans arvtakar no alvor av.

Før dagens presentasjon uttalte prosjektleiar i Hardangerfjord villfisklag, Sven-Helge Pedersen, at han forventa raud farge også i 2020.

– Det bør bli raudt. Det har ikkje endra seg fælt mykje sidan 2017. Me forventar raudt i Hardangerfjorden og produksjonsområde 3, seier Pedersen.

Tre soner fekk gult (2, 5 og 6) medan resten blei farga grøne for tre år sidan.

Produksjonsområder for oppdrett
  • Dette er områda med endring i lakseluspåverknad frå 2018 til 2019

    • – Ryfylke og Nord-Trøndelag med Bindal får grønt lys. Her har utviklinga vore positiv i måleperioden og gått frå moderat til låg påverknad frå lakselus. Det er også positivt at dei nasjonale laksevassdraga er relativt lite påverka av lakselus.

    • – Området frå Karmøy til Sotra får gult lys. Også dette området har hatt ei positiv utvikling frå høg påverknad frå lakselus i 2018 til moderat i 2019. Det er også positivt at smittepresset er lågt utanfor det nasjonale laksevassdraget Etne.

    • – Området frå Andøy til Senja får også gult lys. Her har det vore ei negativ utvikling frå låg påverknad frå lakselus i 2018 til moderat i 2019. Dette er bekymringsfullt så langt nord i landet.

    • – Produksjonsområdene fra Nordhordland til Stadt og fra Stadt til Hustadvika får raudt lys. Områda har hatt ei negativ utvikling frå moderat påverknad frå lakselus i 2018 til høg påvirkning i 2019.