Hopp til innhold

460 grunnstøtinger på 35 år: Her smeller det oftest

Norske ferger går på grunn oftere enn på 80-tallet. De siste syv årene skiller ett fylke seg markant ut med flest ulykker.

MF "Trondheim" på grunn ved Krokeide kai

PÅ GRUNN: MF Trondheim gikk på grunn ved Krokeide kai i august 2012. Ingen av de 77 personene om bord ble skadet.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

NRK har gjennomgått alle grunnstøtinger og kaikollisjoner med norske ferger i Norge siden 1981.

Totalt har norske ferger grunnstøtt 460 ganger, ifølge Sjøfartsdirektoratets tall. Gjennomgangen viser at det i gjennomsnitt var flere grunnstøtinger nå enn det var på 80-tallet.

Siden 2010 har det vært nesten 17 årlige uhell i gjennomsnitt.

– Grunnstøtinger og kaikollisjoner er potensielt veldig farlig. Særlig når det er en grunnstøting, kan du få store skader på fergen. Det er egentlig ingen unnskyldning for at slike ting skjer. Ethvert uhell er et uhell for mye, sier direktør Olav Akselsen i Sjøfartsdirektoratet.

Olav Akselsen

DIREKTØR: Et uhell er et for mye, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.

Foto: Arne Gunnar Olsen

Nå krever sjøfartsdirektøren at ulykkestallene går ned.

– Det skal ikke skje slike uhell, fastslår Akselsen.

Regnet for årsgjennomsnittet går tidsperioden 2010–2019 forbi 80-tallet hvis trenden fortsetter.

Laster innhold, vennligst vent..

Koster millioner

Sjøfartsdirektoratet har et system for å sertifisere ferger, og se til at alle ombord har nødvendig opplæring. For rederiene i Hordaland, er det store kostnader knyttet til grunnstøtinger.

Regionsjef i Norled, Inge Andre Utåker, innrømmer at grunnstøtinger er et problem for dem. I 2016 hadde rederiet tre grunnstøtinger og et alvorlig motorhavari.

– Vi har for mange grunnstøtinger, vi hadde altfor mange i 2016, og vi arbeider for å få tallet ned, sier Utåker.

– Hva er grunnen til at dere går på grunn?

– Det er et sammensatt bilde, men den mest typiske hendelsen er at det skjer noe teknisk, og den menneskelige innsatsen for å få begrenset eller avverget skaden er for liten eller for dårlig, slik at man ikke rekker å gjøre det før det går galt. Det er kombinasjonen mellom teknisk og menneskelig svikt, sier Utåker.

Han sier at det er milliontap knyttet til grunnstøtinger.

– Det er veldig kostbart, og det er en stor ulempe administrativt i ettertid ved å skaffe reservefartøy, sier Utåker.

47 passasjerer ble fraktet med ambulansebåt til land.

Verst i Hordaland

Hordaland er blant de travleste fergrfylkene i landet, med mange strekninger og avganger. Fylket er likevel overrepresentert i tallet på ulykker.

Etter verstingåret 2011, har statisikken bedret seg i de fleste fylker. Bortsett fra i Hordaland.

Rederiene avviser at det er dårlig vedlikehold sender fergene ut av kurs og rett på land. Det er både gamle og nye ferger som kolliderer.

Sjøfartsdirektøren har ikke noe svar på hvorfor.

– Vi tror at den positive utviklingen vi har sett siden 2011 på landsbasis, har sammenheng med rederier har satt inn spesielle tiltak. Hvorfor det ikke slår ut i Hordaland som i resten av landet, er vanskelig for oss å svare på. Det er merkelig at Hordaland ikke tar nytte av den positive utviklingen, sier Akselsen.

Fergeuhell i Hordaland (tiår)

Tiår

Grunnstøting og kaikollisjoner

Årsgjennomsnitt

1981-89

60

6,67

1990-99

25

2,5

2000-09

25

2,5

2010-16

51

7,29