Kvar dag sidan 14. september 1910 har observatørane ved Ålfoten nedbørstasjon gjort målingar for Meteorologisk institutt.
Tysdag feirar nedbørstasjonen 100 år - og i løpet av perioden har stasjonen fått 200 000 millimeter nedbør.
- Vi veit at nedbøren har auka. Ein hovudårsak til at breen trekkjer seg tilbake er dessutan høge temperaturar. Dei siste 30-40 åra ser vi at temperaturen i gjennomsnitt er ein grad eller halvannen høgare i dag. Det betyr ganske mykje for smelting av snø og bre, seier klimaforskar Ketil Isaksen til NRK Sogn og Fjordane.
Har 203 regndagar i året
Nedbørstatistikken i Ålfoten kan vere eit interessant studie på klimautviklinga:
Frå 1910 og fram til i dag har nedbøren på staden auka med 20-25 prosent, noko som er meir enn dei fleste nedbørstasjonane på Vestlandet. I gjennomsnitt er det 203 dagar med nedbør per år i Ålfoten.
Her er nøkkeltala for nedbørstasjonen:
- Våtaste år: 1990 med 3408,7 mm
- Våtaste månad: Mars 1990 med 752,9 mm
- Våtaste døgn: 28. februar 1943 med 99,0 mm
- Tørraste år: 1937 med 1138 mm
- Tørraste månad: Juni 1933 med 2,6 mm
Normalen for årsnedbør i Ålfoten er til samanlikning på 5600 millimeter. Ifølgje Meteorologisk institutt gir det grunn til å hevde at ein finn her finn dei største nedbørsmengdene i Norge.
(Artikkelen held fram under biletet)
- Alltid spennande å sjekke målaren
I dag er det ekteparet Tore og Anne Elise Myklebust som rapporterer nedbøren frå Ålfoten. Men dei har ikkje sterke minne frå nedbørsrekorden i 1990.
- Den som kunne hugse det... Men det var nok mykje regn. Det kan jo vere slik her, seier Anne Elise Myklebust.
- Det er alltid spennande å kikke oppi målaren når det har vore mykje nedbør. Vi får jo vite det først, seier ho.
- LES OGSÅ:
Forklarer med global oppvarming
Ifølgje Meteorologisk institutt er nedbørstala svært verdfulle. Statistikken betyr nemleg mykje også utover staden tala er samla inn.
Ikkje minst kan forskarane studere utviklinga over tid.
- Dette er eit område med mykje kraftproduksjon, og Ålfotbreen ligg jo rett her oppe. Det er den breen med størst nedbør- og snømengder i Norge. Vi har målt 12-13 meter snø her på det meste, men det har minka dei siste åra, seier Isaksen.
- Vi har vanskar med å forklare temperaturauken i Norge utan å forklare den med global oppvarming på grunn av oss menneske. Temperaturen aukar - og nedbøren aukar. Det er større fordamping frå havet, og då fell nedbøren mellom anna ned i Ålfoten, seier han.