Har aldri sett så mye lakselus på Vestlandet: – Vanskeligere å holde smitten nede

Stor tetthet i oppdrettsanlegg og høye temperaturer får skylden for den store mengden i lakselus som herjer på Vestlandet.

Lakselus

LUS: Bildet viser lakselus på en sjøørret. Bildet er tatt under årets lakselusovervåkning i Austfjorden i Masfjorden kommune.

Foto: Bjørn Skår / Norse

– Vi har ikke sett så store mengder lus på sjøørreten tidligere, sier havforsker Knut Wiik Vollset i Norce.

Forskningsinstitusjonen har overvåket konsentrasjonen av lakselus i områder utenfor Bergen de siste tolv årene.

Dette året er spesielt ille.

Vestlandet har den største tettheten i oppdrettsfisk i Norge. Grunnen til at det er spesielt mye lakselus her, kan forklares enkelt:

– Vi kan sammenligne det med covid-19. Det er vanskeligere å holde smitten nede i tett befolkede områder.

Mange oppdrettsanlegg holder lusenivået nede, hver for seg. Problemet er der likevel fordi det er mye smitte totalt sett.

– Antall anlegg i et område påvirker hvor vanskelig det er å holde smitten på villfisken nede. Er du rundt mye folk, må du være enda flinkere med håndvasken. Det samme gjelder her, sier han.

Frykter for villaksen

Norce overvåker områdene Herdla på Askøy og Herøy i Austfjorden.

På Herdla, der de har lengst tidsserie, viste undersøkelsene at hver sjøørret i gjennomsnitt hadde 99 lus.

De fant også ut at 17 prosent av fisken hadde over en lus per gram. Grenseverdien for om fisken kommer til å dø hvis den ikke kvitter seg med lusen er 0,3 lus per gram.

– Det er svært høye nivåer av lus. Dette året er litt unikt fordi en så stor andel av fisken har svært høye nivåer av lus, sier Vollset.

Konsekvensen av mye lakselus blir mindre villaks. Lusen lager sår på fisken, og når det er for mange lus, vil fisken dø.

– Vi ser på det som svært problematisk. Hvis man vil ha bærekraftige bestander av laks og ørret, så må man klare å kontrollere dette.

Han understreker at det ikke er farlig å spise fisk som har lakselus.

Lakselus

SÅR: Lusen lager sår i villfisken. Når det er for mange av den, så vil den dø.

Foto: Norse

Vil se på reglene på nytt

Generalsekretær Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond mener at reglene for oppdrettsnæringen må bli enda strengere. Selv om næringen fikk hardere regulering gjennom trafikklyssystemet i 2017.

Da fikk to produksjonsområder rødt lys på Vestlandet. I fjor måtte de redusere produksjonskapasiteten med seks prosent.

– Vi må se på regelverket igjen, slik at en kan få langt strengere krav til hvor mye lakselus som er tillat på fisken i anleggene.

Behovet for strengere regler blir spesielt tydelig på Vestlandet, nettopp fordi det er større tetthet av oppdrettsfisk sammenlignet med sjøareal.

– Grensen som oppdrettsindustrien har på hvor mye lakselus de kan slippe ut av anleggene, er altfor stor sammenlignet med villfisken som lever der, sier Andaur.

Større risiko i konsentrerte områder

Havforskeren sier samtidig at økningen delvis er naturlig, fordi lusen er temperatursensitiv. Når det er varmeperioder og lavt saltinnhold i vannet, er det vanskelig å hindre en økning.

– Det betyr at hver lus produserer mer lus. Da får man høyt smittepress, sier Vollset.

Han understreker at varme temperaturer ikke er årsaken, alene.

– Det er ikke naturlig å se så store mengder lus på villfisken i et område uten oppdrett.

Mulige løsninger er derfor å redusere antall tillatt laks i anleggene, ha lukkede anlegg eller flytte flere anlegg på land.

Knut Wiik Vollset

TOTALEN: Forsker Knut Wiik Vollset mener at man må se på total antall oppdrettsanlegg for å få ned lakselusen. – Antall anlegg i et område påvirker hvor vanskelig det er å holde smitten nede.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas / NRK

Ikke dramatisk

Fagsjef Karoline Skaar Amthor i Sjømat Norge mener at lusetallene ikke er dramatisk.

Hun hevder at det kan forklares med årlige svingninger.

– Forklaringen kan nok tilskrives en høyere vanntemperatur som bidrar til at lakselusen formerer seg raskere, sier hun.

De frykter ikke at nivået vil ha andre konsekvenser enn at selskapene vil måtte intensivere den omfattende innsatsen mot lus enda mer.

– Gjeldende reguleringer er meget strenge og er satt for å forebygge spredning til villaks. At noen lokaliteter i korte perioder ligger over grenseverdiene, representerer ingen uakseptabel trussel mot villaksen, sier hun.