I formiddag la Einar Drægebø, leder i granskingsutvalget, frem en over 300 sider lang rapport. Utvalget ble oppnevnt av Fylkesmannen i Hordaland for å granske forholdene på barnehjemmene i Bergen i perioden 1954-1980.
Utvalgets leder Einar Drægebø.
Konklusjonen i rapporten er at svært mange barn har opplevd alvorlige mangler både ved den praktiske og den følelsesmessige omsorgen.
Ved fire av elleve barnehjem er det påvist seksuelle overgrep mot enkelte av barna, til dels svært krenkende i følge Drægebø. Overgrepene er utført av styrere og ansatte ved barnehjemmene, men også av besøkende og egen familie mens barna har hatt permisjon.
Ved ni av barnehjemmene er det påvist fysiske overgrep og avstraffinger som også den gangen var i strid med loven.
Manglet voksenkontakt
I følge granskingsrapporten henger overgrepene sammen med mangel på både fysisk og psykisk omsorg. Ved flere av barnehjemmene var den følelsesmessige omsorgen nærmest fraværende. Barna hadde nesten ikke voksenkontakt.
Men også den fysiske omsorgen var svært mangelfull. Bygningene var nedslitt, var uhensiktsmessig og å lå på isolerte plasseringer. Barna fikk også mangelfullt matstell og uthensiktsmessige og dårlige klær. Dette var spesielt et problem i begynnelsen av granskingsperioden.
Det varierer mye mellom institusjonene og i tidsperioden hvor omfattende omsorgsvikten har vært. I følge Drægebø har det ikke vært noe tegn på at omsorgen har blitt bedre med tiden.
Kommunen ansvarlig
Det har også vært alvorlig og omfattende svikt i tilsynet som skulle vært gjort ved barnehjemmene. Barnevernsnemndene, fylkesmannen og sosialdepartementet har ikke fulgt opp det som var gjeldene forskrifter og lover når det gjaldt tilsyn. Dette ble begrunnet i stor arbeidsbyrde, stor reiseaktivitet og lav bemanning.
Granskingsutvalget mener en stor del av ansvaret for omsorgsvikten og lovbruddene som er avdekket, er Bergen Kommunes ansvar, som arbeidsgiver, ressursforvalter og tilsynsmyndighet
Utvalget har jobbet i nesten to år med granskingen. Både tidligere barnehjemsbarn, ansatte og styremedlemmer har forklart seg, og utvalget har gravd i offentlige arkiver for å finne skriftlig dokumentasjon. Til sammen er 132 personer intervjuet i arbeidet med rapporten, 91 av dem var barnehjemsbarn.