Sammen med Ibsen og Munch, er Edvard Grieg internasjonalt vår mest kjente kunstner. Men i motsetning til sine kolleger, har ikke Grieg sitt eget forskningssenter. Akkurat det har et bergensk spleiselag nå gjort noe med.
– Jeg tror vi kan se mye spennende kombinasjon av Griegarven på dette senteret her, sier kulturbyråden i Bergen.
Senter for Griegforskning skal gjøre både Grieg og andre komponister fra Vestlandet mer tilgjengelige for verden, samtidig som det også skal styrke kompetansen man allerede har om Edvard Grieg.
Hvordan gjøre Grieg mer kjent
– Har vi fått nok ut av Grieg? Hvordan kan vi gjøre ham større, eller vise verden at han er større, spør Harald Victor Hove.
Kulturbyråden ser fram til hva senteret kan gjøre for Bergens store sønn.
– Vi har veldig mye historisk materiale, men ved å sette nytt lys på gammelt materiale kan man oppdage nye koblinger innen musikken, sier Hove.
Senteret, som holder til i Bergen Offentlige bibliotek, har oppstått som et samarbeid mellom Universtitetet i Bergen, Bergen kommune og Kunstmuseene i Bergen - med støtte fra Kavlifondet.
– En utømmelig kilde
Hovedmålet for senteret er å styrke kompetansen om å øke tilgjengeligheten til Griegs verk ute i verden. Rektor ved Universitetet i Bergen tror vi ennå har mye å lære om komponisten.
– Grieg er en utømmelig kilde for videre forskning. Det å se på Grieg i sammenheng med vest-norsk musikk forøvrig, blir et veldig viktig perspektiv, sier Sigmund Grønmo.
I år er det 104 år siden Edvard Grieg døde. At han først nå får sitt eget senter, skyldes først og fremst økonomi, tror Grønmo.