– Denne historien handler om retten til å velge legemiddel, og retten til å bli respektert, ut fra hele sykdomsbildet ditt, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Hun reagerer sterkt på historien til LAR-brukeren Frank Hult. 60-åringen var lenge heroinmisbruker, og begynte i 2002 på legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Metadonsaften han fikk av det offentlige, gjorde ham imidlertid sykere. Likevel fikk han ikke bytte til tabletter, fordi hjelpeapparatet fryktet han skulle selge dem.
Derfor måtte han slite med kvalme og manglende matlyst i 17 år, helt inntil Ruth Marie Donovan kom inn i livet hans.
BLE REDNINGEN: For Frank Hult ble Ruth Donovan redningen. Etter at Donovan tok tak i saken hans, gikk det bare noen måneder før han fikk gå over til metadontabletter.
Foto: Elise Angell / NRK– Må være godt å bli gammel i LAR
Venstre-lederen er imponert over den frivillige innsatsen sykepleierutdannete Donovan legger ned for rusavhengige, og tok mandag initiativ til å møte henne i Bergen.
Der sa Donovan tydelig ifra om hva hun mener regjeringen bør gjøre.
– Vi må behandle voksne folk på en verdig måte. Folk må få lov til å bestemme selv hvilken medisin som passer dem, og få en god henteordning. Frank ble tvunget til å hente medisinen på et tidspunkt der det ikke var mulig å reise med buss, og måtte bruke vanvittig mye penger av sitt lille budsjett fra uføretrygden på taxi, sier Donovan.
Hun påpeker at Hult hadde store helseproblemer, og sier han igjen og igjen prøvde å bli hørt.
– Det må være trygt og godt å bli gammel i LAR. Når du er 60 år, skal du ikke måtte kjempe mot et system som holder deg nede og herser med deg, sier Donovan.
Grande: – Mye gammel moralisme
Nær 8000 personer er i dag under legemiddelassistert behandling i Norge.
Etter harde kamper under regjeringsforhandlingene på Granavolden, der KrF ville stoppe deler av regjeringens rusreform, vant Venstre til slutt fram. Regjeringsplattformen sier at en skal:
- Inkludere flere legemidler og sørge for mer valgfrihet i LAR, og fortsette forsøk med heroinassistert behandling.
- Ytterligere prioritere rehabiliteringstilbudet i LAR (bolig, arbeid og aktivitet, sosial oppfølging) i forbindelse med fullføringen av opptrappingsplanen.
- Gjennomføre en helhetlig evaluering av LAR.
– Vi må endre tankegangen fra at narkotikamisbruk er lovbrudd, til at det er sykdom. Man skal bli møtt med helsevesen og respekt, ikke med politi, sier Grande.
Hun mener Franks historie viser tydelig hvorfor man må øke valgfriheten mellom legemidler i LAR.
– Det er mye gammel moralisme igjen i systemet som vi må bryte opp. Nå må disse folkene bli sett på som om de har en sykdom, som vi må hjelpe dem med enten å komme ut av, eller klare å leve med på en respektfull måte. Jeg tror vi trenger mye nybrottsarbeid på dette området, sier Venstre-lederen.
BEKYMRET FOR MANGLENDE KONTROLL: Geir Jørgen Bekkevold (KrF) sier han er bekymret for manglende kontroll rundt LAR. – Det en ofte glemmer er den siste bokstaven i LAR, som handler om rehabilitering. Det skal føre til et rusfritt liv. Å inkludere enda flere legemidler har jeg ikke tro på.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixKrF: – Har en veldig restriktiv holdning til LAR
KrF varsler imidlertid at de vil fortsette å kjempe imot liberalisering av LAR.
– Jeg er skeptisk til å gå med på å utvide dette til å gjelde enda flere legemidler. Vi har en veldig restriktiv holdning til LAR, og vil at en slik utvidelse skal være siste utvei, sier leder for helse- og omsorgskomiteen, Geir Jørgen Bekkevold (KrF).
Helseminister Bent Høie (H) vil ikke love noen av sine regjeringspartnere full seier, men sier det er viktig at LAR-brukerne opplever trygghet og forutsigbarhet.
«Helsedirektoratet er nå i sluttfasen med å revidere nasjonal retningslinje for LAR. Det er naturlig at spørsmål om valgfrihet og medisiner tas opp der. I dette ligger også å vurdere om det er kunnskapsmessig grunnlag for å inkludere flere legemidler i LAR», skriver Høie i en e-post til NRK.
- Bakgrunn:
