Hopp til innhold

Gjenstanden ble registrert som en nagle: – Kan diskuteres om det er rett

Gjenstanden fra 1200-tallet ble registrert som nagle. Men hva ser den egentlig ut som?

Gjenstand ble funnet på 1950-tallet. Kategorisert som en nagle.

BLE FUNNET PÅ 50-TALLET: Gjenstanden ble funnet under utgravingen av Bryggen og ble kategorisert som en nagle.

Foto: Roza Sadik Bawan / NRK

På Universitetsmuseet i Bergen, Naturhistorie er det stilt ut tre gjenstander som tiltrekker seg ekstra mye oppmerksomhet.

De stammer fra 1200-tallet, og ble funnet under utgravingen av Bryggen på 1950-tallet.

– Dette materialet vi vil ta ekstra godt vare på, sier Åshild Thorsen, kurator ved Universitetsmuseet i Bergen.

I dag vil nok mange være uenig, men på 50-tallet ble den ene gjenstanden registrert som «nagle». En nagle er et sylinderformet trestykke, ikke ulikt en spiker, som blir brukt for å feste treverk sammen. Det var for eksempel vanlig å bruke nagler når man bygget trebåter.

Men denne gjenstanden ser ut som noe annet.

– Det kan diskuteres om det er rett, sier Thorsen.

Gjenstand ble funnet på 1950-tallet. Kategorisert som en nagle.

Nagle? Gjenstanden til venstre ble registrert som nagle. Men de to andre ble registrert som «fallos», altså penis.

Foto: Roza Sadik Bawan / NRK

Hun tror gjenstanden ble registrert som nagle fordi seksualitet var tabulagt på 50-tallet.

Det var først på 70-tallet at §213 i straffeloven ble opphevet. Før dette var det forbudt for menn å ha sex sammen.

To av tre gjenstander som ble gravd ut ble kategorisert som «fallos», altså trepeniser.

Dekket over historien

Gjenstanden er en del av utstillingen Skeive kulturår på Universitetsmuseet i Bergen.

.

Falloser fra 1200-tallet

Denne trefiguren er en gjengivelse av det mannlige kjønnsorgan, anvendt i mange kulturer som symbol på kraft og fruktbarhet

Foto: Adnan Icagic / UIB

Det er ukjent hva gjenstandene faktisk ble brukt til.

– Det som er spennende når vi ser på gamle kilder, så er det mange spørsmål som ikke har blitt stilt gjennom forskningens historie. Dette gjelder særlig seksualitet og skeiv historie, sier hun.

– Må ha hengt godt fast

Bjørn Andre Widvey, konsulent ved Universitetet i Bergen, er også fascinert av historien om «naglen».

– Hvis den ble brukt til en nagle, så må i så fall det som ble naglet ha hengt veldig godt fast. Den er ganske stor, sier Widvey.

Bjørn Andre Widvey

Bjørn Andre Widvey, konsulent ved Universitetet i Bergen sier at disse historiene har alltid vært der men de var dekket over.

Foto: Henrik Follesø Egeland / Skeivt Arkiv

– Noen utfordret lovverket

I år markeres at det er 50 år siden avkriminaliseringen av homofili med skeivt kulturår.

– Jeg synes det er interessant at historier som denne har alltid vært der, men har blitt dekket over. Vi ser helt fra Gulatingsloven og fremover at man har hatt et lovverk som regulerer denne type seksualitet. Dette betyr at det fantes og at noen utfordret lovverket ettersom det måtte reguleres, sier Widvey.

Universitetsmuseet i Bergen har åpnet utstilling i forbindelse med markeringen.

I utstillingen der forskere fra forskjellige fagfelt reflekterer rundt hvordan forskning har bidratt til å normalisere seksualitet, kjønn og kjærlighet.

Andre gjenstander som skal vises er gjenstander som ble donert til Universitetsmuseet av Fridtjof Sundt.

Første gang «Homo» sto i pressen

– Han er del av denne historien, han er selv hovedpersonen i den store homoskandalen i Bergen i 1909, sier Widey.

Avisen «Arbeidet» 15. mai 1909. Første gang ordet "homo" ble brukt i norsk presse.

Avisen «Arbeidet», 15. mai 1909.

Foto: Faksimile / Nasjonalbiblioteket

I avisen «Arbeidet» stod det at menn i Bergen hadde utnyttet unge gutter fra arbeiderklassen. De byttet seksuelle tjenester mot penger, og i avisa stod det:

«Homo! Er det ikke paatide at gribe ind?»

– Det var første gang ordet homo stod på trykk i norsk presse.