Geologen ble overrasket da kommunen krevde skredvurdering for å bygge carport

Geologen Monica Vaksdal saumfarer skrenten foran huset sitt nøye.

Huset ligger i Smørås i Fana i Bergen, som ligger ved av foten av Smøråsfjellet i Fana i Bergen.

Denne våren startet hun planleggingen av en ny carport foran huset. Skrenten på den andre siden av veien er liten, men gjør byggingen mer kostbar.

– Det er lite prosjekt, sier Vaksdal.

Hun ble derfor overrasket da hun ble servert ny informasjon om boligområdet da hun tok kontakt med Plan- og bygningsetaten i kommunen.

– Der ble jeg gjort oppmerksom på at eiendommen ligger i et skredområde. Det var veldig overraskende fordi jeg er geolog. Jeg har aldri sett steinskred eller snøskred. Men jeg skjønner at det her er viktig å passe på å tikke av boksene, sier geologen.

Potensiell skredfare

Hun er sikker i sin sak om at det ikke er potensiell skredfare i skråningen.

For det første er det for lite snø i Bergen til at er fare for skred i skråningen i Smøråslia. I tillegg er skråningen for liten til at det kan bygge seg opp stein- eller snøskred, forklarer hun.

På toppen av skråningen har et hus stått stødig siden 60-tallet.

Flere NRK har snakket har blitt overrasket med samme informasjon fra kommunen denne våren.

Geologens hus og 11.000 andre boliger i Bergen ligger i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin datagenererte sone for potensiell skredfare, altså i en såkalt aktsomhetssone.

Det samme gjør rundt 190.000 eiendommer i landet.

– Et aktsomhetskart et kart som viser hvor man ikke kan utelukke skredfare. Det betyr at hvis man skal bygge noe, så må man undersøke nærmere om skredfaren er reell. NVE har utarbeidet kartet til hjelp for kommunen for å sikre at utbyggingen blir gjennomført trygt mot skredfare, sier Toralf Otnes, senioringeniør i NVE.

Privatpersoner må skaffe skredvurdering

Plasseringen gjør at kommunen krever at en geolog går inn og vurderer skredfaren foran huset og for carporten som skal bygges.

Samme øvelse gjelder for alle boliger i samme sone i landet før et nytt bygg kan settes opp.

Vaksdal sier hun forstår hvorfor huset har havnet i sonen, men har lite tro på at en annen geolog vil komme til en annen konklusjon enn henne.

– Det er et ekstra ledd jeg ikke har tenkt på. Jeg har tenkt mer på utnyttelse av tomten og størrelse på prosjektet. Jeg bor i et fredelig nabolag, så jeg trodde ikke at snøskred skulle være mitt problem, sier hun.

Blir dyrere å bygge

Med den nye kommunearealdelplanen (KPA2018) ble det laget et nytt hensynssonekart for Bergen kommune.

Det viser hvilke boliger som kan være utsatt for er brann- og eksplosjonsfare, flomfare og ras- og skredfare.

Kartet er blant annet basert på Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) sitt aktsomhetskart, som er kartet over områder med potensiell skredfare i Norge.

Kommuner over hele landet tar hensyn til dette kartet når noe nytt skal bygges.

Vurderingen av en geolog koster flere tusen kroner, avhengig av hvilket firma du bruker og hvor boligen ligger.

Rapporten fra geologen må ligge ved byggesøknaden som blir sendt til kommunen.

– Ut ifra den må du vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for at området og det du søker om anses som sikkert. Det kan være å sikre fjellet, ta ned steiner som ligger løst, renske terrenget eller sette opp murer, sier Mette Svanes, som er direktør for Plan- og bygningsetaten i kommunen.

Hun har sendt en liste med adressene til de 11.000 boligene i Bergen som er skravert på NVE sitt kart. Boligene ligger i alle bydelene i Bergen.

Boligeierne er aldri blitt varslet

Direktøren sier hun forstår at mange blir overrasket.

Beboerne i alle de 11.000 boligene i Bergen har aldri blitt informert fra kommunen om at de ligger i denne sonen. Det gjelder også de 1450 boligene som ligger i en sone der det er reell fare for ras i byen. For disse boligeierne er det nærmest umulig å bygge nytt på eiendommen sin.

– Dokumentasjonen har aldri vært hemmelig, men vi har heller aldri varslet eieren av boligene, sier Svanes.

De fleste oppdager derfor hvilken sone huset ligger i når et nytt byggeprosjektet på tomten blir satt i gang.

Alle kommuner i landet er pålagt å sikre at boligene innenfor de skraverte områdene blir bygget rassikret. Det er reglene i Byggteknisk forskrift (TEK17) som gjør at kommunene krever at en geolog vurderer området rundt boligen.

– Vi diskuterer fortsatt hvor stor utredningen skal være. Men det er ikke sånn at hvermannsen kan se opp på fjellsiden og si at det er lite sannsynlig med steinsprang. Et firma som har dette som fagfelt må inn og vurdere, sier Svanes.

Betaler for sikringen selv

Det er ikke bare vurderingen av rasfaren av geolog boligeierne i en aktsomhetssone selv må betale for. Utbyggeren må selv betale for sikring av terrenget.

– Det kan virke urimelig, men det er farligere å sitte på verandaen enn inne i huset ditt dersom boligen din er utsatt for steinsprang. Så det er viktig å gjøre disse vurderingene, sier Svanes.

– Områdene kan bli friskmeldt

Områder som ligger i aktsomhetssonene til NVE, kan bli friskmeldt etter at en geolog har vurdert området, ifølge Otnes i NVE.

– Det gjør man ofte i forbindelse med reguleringsplanarbeid. Det er viktig at kommunene tar jobben og faresonekartlegger i forbindelse med reguleringsplanene når man planlegger for utbygging slik at man slipper å gjøre denne jobben i enkelte byggesaker, sier Otnes.