Fylkesmannen åpner tilsyn i «Amalie»-saken

– Vi har besluttet å føre tilsyn med barnevernets håndtering av plikten til å vurdere plassering i familie eller nære nettverk, i forkant av akuttplasseringen, sier seksjonsleder Øystein Breirem Jacobsen hos Fylkesmannen i Hordaland.

Det var i januar 2012 at barnevernet gjorde akuttvedtak og hentet den da fire måneder gamle jenten.

Hun var aldri offer for rusmisbruk, vold, overgrep eller vanskjøtsel hjemme. «Amalie» la på seg og vokste som hun skulle. Men foreldrenes psykiske omsorg var ikke god nok, mente barnevernet.

• BAKGRUNN: Barnevernet tok «Amalie»
  
• LES OGSÅ: Barnevernet tar ikke selvkritikk

Fylkesmannen understreker at de ikke skal føre tilsyn med selve grunnlaget for saken, ettersom den er avgjort i Fylkesnemnda og foreldrene har tapt ankesaken.

– Det vi skal ta stilling til, er om barnevernet har oppfylt sin plikt til å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kunne velges som fosterhjem ved akuttplasseringen, sier Breirem Jacobsen.

Etatssjef: – Positivt med tilsyn

– Det er positivt at fylkesmannen ønsker å føre tilsyn med en del av barnevernstjenestens håndtering av denne saken, sier etatssjef Anne-Lise Hornæs i Etat for barn og familie i Bergen kommune.

– Vi ser alltid på tilbakemeldinger fra fylkesmannen som nyttige redskap for å kvalitetssikre tjenestene og kontrollere at barneverntjenesten arbeider i tråd med lov, forskrift og faglige retningslinjer, sier Hornæs.

Besteforeldrene til «Amalie» bodde i generasjonsbolig sammen med de nybakte foreldrene. De så at foreldrene hadde startvansker, men var helt uforberedt på akuttvedtaket.

– Vi var villige til å kaste det vi hadde i hendene og gå hjem og ta ansvaret for henne, sier «Amalies» farfar til NRK.

• LES OGSÅ: Barnevernet henter to spedbarn i uken | Stadig færre fosterbarn får bo hos slektninger

Strenge krav i menneskerettighetsdomstolen

Men barnevernet undersøkte ikke hva de kunne bidra med. Først tre måneder etter akuttvedtaket, fikk besteforeldrene møte barnevernet til samtale.

Jussprofessor Mons Oppedal mener dette var et sannsynlig brudd med barnets menneskerettigheter.

– Det å skille et nylig født barn fra familien sin er en beslutning det er vanskelig å gjøre om. Derfor stiller menneskerettighetsdomstolen ekstra strenge krav om at alle andre alternativer må være grundig undersøkt, sier Mons Oppedal.

«Amalie» kom aldri hjem igjen. I høst fylte hun tre år.

Etter at NRK skrev om saken i oktober, understreket barneminister Solveig Horne at barnevernet etter loven alltid først skal undersøke i barnets slekt og nettverk om de kan ta omsorg for barnet.

– Fylkesmannen skal opprette tilsynssak der hvor det er grunn til å vurdere om barnevernet drives på en måte som kan ha skadelige følger for barn og familier, eller på annen måte er ulovlig eller uforsvarlig, sa Horne.

Avgjør ikke «Amalies» skjebne

Men selv om Fylkesmannen skulle komme frem til at barnevernets plikt til å vurdere plassering i familie eller nære nettverk er brutt, betyr ikke det at plasseringen blir omgjort.

– I og med at tilsyn skjer i ettertid, vil det ikke reparere eventuell skade som er skjedd på grunnlag av lovbrudd, sier Breirem Jacobsen.

«Amalie»-saken har avdekket en sårbarhet i barns rettssikkerhet som Fylkesmannen vil ta opp med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Alle akuttvedtak skal i dag godkjennes av Fylkesnemnda. Ved denne godkjenningen bør det også sikres at barnevernet har vurdert familieplassering, mener Fylkesmannen.

– Når akuttvedtaket først er fattet og barnet plassert, er den eventuelle skaden skjedd. Skal barnets rettigheter ivaretas, bør lovlighetskontrollen skje på forhånd, sier Breirem Jacobsen.

• BAKGRUNN: Barnevernet tok «Amalie»
  
• LES OGSÅ: Barnevernet tar ikke selvkritikk