Frykter at fiskedoktor-studiet blir verdiløst

En ny EU-regel setter sinnene i kok i norsk havbruksnæring.

Ivar Bastian Kramer, Søgni Wiik og Lukas Lorentzen

DET NORGE SKAL LEVE AV: UiB-studentene Ivar Bastian Kramer, Søgni Wiik og Lukas Lorentzen vil arbeide med fiskehelse, enten oppdrettsselskap eller i fiskehelsetjenesten. Nå er de bekymret for fremtiden.

Foto: Mats Arnesen / NRK

Etter fem år på universitetet er Ivar Bastian Kramer (til venstre) snart klar for å jobbe som «fiskedoktor».

Nå kan imidlertid en ny EU-regel gi trøbbel for ham og medstudentene i profesjonsfaget fiskehelsebiologi ved Universitetet i Bergen og Tromsø.

– Flere av førsteårsstudentene vurderer å slutte, sier Kramer.

Studentene er langt fra de eneste som blir provosert av det som skjer i EU.

Vil antibiotikaen til livs

Saken handler egentlig ikke så mye om fisk, men om antibiotika. Verden må bruke mye mindre av medisinen, for å unngå at bakterier bli motstandsdyktige.

Nå vil EU begrense retten til å skrive ut resepter til dyr, til kun å gjelde veterinærer. I Norge har fiskehelsebiologene hatt retten sammen med veterinærene.

Med nytt regelverk kan fiskehelsebiologene miste reseptretten. Da blir det vanskeligere å få jobb, frykter Kramer, som nå føler seg lurt.

– Vi har jo fått beskjed om at Norge skal satse på fiskehelse og at dette studiet gir oss reseptrett.

Det brukes lite antibiotika i norsk oppdrett. Mange i bransjen mener det nye regelverket derfor ikke vil påvirke medisinbruken her i landet.

Laks

LITE ANTIBIOTIKA I NORSK LAKS: Eksperter advarer mot høyt antibiotikaforbruk i verdens matindustri, men i norsk oppdrett er antibiotika i stor grad erstattet av vaksiner.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Norge vil ha fiskedoktorene

Norske myndigheter har ønsket flere fiskehelsebiologer, bekrefter instituttleder Ørjan Totland ved Universitetet i Bergen.

– Myndighetene har fullfinansiert 25 studieplasser. Dette er deres virkemiddel for å styre utdanningskapasitet mot områder som de mener er viktig for samfunnsutviklingen.

Kan få mange konsekvenser

Dersom havbruksnæringen må erstatte fiskehelsebiologene med veterinærer kan det gå på bekostning av landbruket hvor det er mangel på veterinærer, - rett og slett fordi havbruksnæringen nok kan lønne folk bedre.

Det mener Kristian Ulven i selskapet Vaxxinova som lager vaksiner til fisk. Han har engasjert seg i debatten gjennom innlegg på kyst.no.

Ulven frykter også at havbruksnæringen skal måtte hente inn utenlandske veterinærer, uten spesialkompetanse på fisk.

– Dette kan få negative konsekvenser for dyrevelferd og miljø.

Kristian Ulven holder laks

VENTER SPENT: Kristian Ulven venter på at helseministeren skal komme på banen i denne saken.

Foto: Privat

Myndighetene har visst lenge

I EU har diskusjonene om det nye regelverket foregått siden 2014.

Likevel har norske myndigheter arbeidet for å få flere studenter til fiskehelsefaget, påpeker Ulven.

– Vi har altså en situasjon der høyre hånd ikke vet hva venstre hånd gjør. Vi risikerer å utdannet et b-lag innenfor fiskehelse.

Onsdag må ministeren svare

Onsdag kommer saken opp i Stortingets spørretime. Da krever Ruth Grung (AP) svar fra helseministeren om hva han vil gjøre for å sikre at fiskehelsebiologene får beholde retten til å skrive ut resepter.

Fiskeriminister Harald Nesvik har tidligere uttalt til kyst.no at han er trygg på at fiskehelsen blir godt ivaretatt med de nye reglene.

– Nesvik viser liten kjennskap og forståelse for en av de viktigste næringene han er satt til å forvalte, avslutter Ulven som mener at ministeren overser yrkesgruppen.

De nye EU-reglene skal vedtas innen utgangen av 2018.