Fryktar vedlikehaldsetterslep på 18 milliardar

– Vi må rekne med at vi får større utfordringar på punktlegheit og regularitet framover, altså ting som passasjerane vil merke, seier konsernsjef Gorm Frimannslund i Bane Nor.

Klimakostnader og vedlikehaldsetterslep gjer at utfordringane står i kø for jernbana.

I 2017 har Bane Nor brukt 150 millionar kroner på klimasikringstiltak, som å sikre jernbana mot mellom anna flaum og skred. Behovet for neste år er venta å bli 200 millionar kroner.

– Vêr og klima gjer at vi får mykje meir nedbør. Det fører til meir ras, flaum og stenging av jernbana, seier geolog Trine Helle Simmenes i Bane Nor.

17 milliardar i vedlikehaldsetterslep

Konsernsjefen legg ikkje skjul på at skadar forårsaka av klima er dyrt.

– Vi er nøydde til å vedlikehalde og førebygge, og ha ein høg beredskap for dette. Vi må også passe på å ta vare på det vi har, seier Frimannslund.

I tillegg gjer eit vedlikehaldsetterslep på 17 milliardar kroner at behovet for pengar aukar meir enn det som er løyvd. I statsbudsjettet som er lagd fram for 2018 ser etterslepet ut til å auke ytterlegare.

– Det er fare for at etterslepet aukar med opp mot ein milliard. Det betyr at det er ting vi skulle ha bytta som vi no ikkje få bytta, seier Frimannslund.

• Les også: Tog med 200 passasjerer kjørte inn i ras

Samferdsleminister Ketil Solvik-Olsen seier løyvingane til jernbana er nesten dobla sidan dei blåblå kom i regjering, men innrømmer at dei ikkje er i mål.

– Vi skal auka løyvingane år for år. Samtidig er det mange tiår med etterslep som vi skal gjere ein jobb for å fjerne. Vi tek dette på alvor, seier Solvik-Olsen.

Bruker pengar på snøsikring

Delar av pengane som vert brukt til vedlikehald på jernbana i år, går til arbeid med nye snøoverbygg.

Vest for Hallingskeid stasjon er eit nytt overbygg i stål i ferd med å reise seg over Bergensbanen.

– Her mellom Myrdal og Finse har vi det partiet med mest vind og snødjupna på Bergensbanen, seier prosjektleiar Karl Morten Undal.

Totalt er 9,5 kilometer av Bergensbanen bygd inn av snøoverbygg, og det er tett mellom overbygga når banen nærmar seg sitt høgste punkt.

Sikrar seg mot nye brannar

Med brannen på Hallingskeid i 2011 i minnet, vert overbygga no plata med stål i staden for tre. Den gong starta brannen nettopp i eit snøoverbygg.

– Stål er meir robust og varig, og vi får ei meir sikker strekning. Dette vert eit bygg som kan motstå brann, dersom det skulle oppstå, seier Undal.

• Les også: Irske Fergal (37) klatrar for å sikre Bergensbanen: – Utsikta er fantastisk

Arbeidet med å bytte ut snøoverbygget ved Hallingskeid starta allereie då snøen forsvann i juni.

– Vi har ei felles forståing om at vi må bli ferdige til vinteren og den verste snøen kjem. Vi er litt stressa, seier anleggsleiar Martin Borlaug i Mesta.