– Vi ser at dei unge legane ikkje søker seg til kommunane og at dei sluttar alt for tidleg, seier fylkeslege i Sogn og Fjordane, Per Stensland.
«Gi oss 2000 ferske legar til fastlegeordninga. No.» skriv fylkeslegen i sin kronikk i Aftenposten.
- Les også:
Lange arbeidsveker
Alt i 2009 sa helseministeren at det trengst 2200 nye fastlegar i kjølvatnet av samhandlingsreforma, som skulle ta pasientane ut av sjukehusa og over til kommunane.
Men ifylgje Stensland kom ikkje stillingane.
– Det er for travelt med ei gjennomsnittleg arbeidstid på 46 timar i veka før ein byrjar med vakter i tillegg. Det passar ikkje veldig godt for unge som er i etableringsfasen med små barn, seier han.
Problema har vore størst i utkantfylka, men vert også lagt merke til andre stadar i Norge ifylgje fylkeslegen, som også er professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.
Vidare legg han til at medan sjukehus har følgt utviklinga til andre arbeidsgrupper med tanke på arbeidstid, er ting som det alltid har vore for fastlegane.
– Nokre stadar får dei ikkje tak i fastlegar i det heile tatt. Det er vanskeleg for pasientane og det er vanskeleg for kommunane, seier Stensland.
- Les også:
Mogeleg løysing
Stensland får støtte frå Senterpartiet sin helsepolitiske talsperson.
– Legevaktordninga gjer at mange fastlegar i distrikta får ei stor arbeidsmengd og det må vi få ei ordning på. I tillegg må ein vurdere finansieringsordninga. Det er fleire som ønsker meir fastlønn, seier Kjersti Toppe.
Men å berre få på plass 2000 nye fastlegar er ikkje heile løysinga.
– Det er like viktig å jobba framtidsretta og utnytta legane betre. Det er vanskeleg å seie at 2000 nye legar vil fiksa problemet, seier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Lisbeth Normann.
– Er fylkeslegen for bekymra?
– Eg trur det er viktig å ta fylkes- og kommunelegane på alvor og det gjer vi. Det er derfor vi prøver med målretta tiltak som mogelegheiter for etterutdanning og å tilføra kompetente sjukepleiarar som kan avlasta fastlegen, svarar Norman.