På kortsenteret på Studentsenteret ved Universitetet i Bergen poserer Åsmund Ulvenes (67) for et oppstilt kamera. Et minutt etter har han fått studentkortet sitt i hånden.
– Nå får jeg billig øl, skratter Ulvenes.
Han har nå startet på historieutdanning ved UiB, og skal ta ett enkeltemne i politisk idéhistorie. Første studiedag har han møtt Tor Eigil Røssaak (77) og Kirsten Engelsen (68).
– De unge studentene har nok et fortrinn på det teknologiske, men vi har livserfaringen og tar ting litt mer med ro, sier Engelsen, som nå begynner på italiensk.
Det er 43 år siden hun sist gikk ut fra dørene på universitetet som student. Siden har hun undervist ved Kyrre skole i Bergen sentrum.
– Jeg pleide å haike mye i Italia da jeg var ung, og hadde lyst til å lære meg språk. Siden 70-tallet har ting forandret seg voldsomt. Det er blitt et moderne universitet, og man virker ikke å lenger være på egen hånd, sier hun.
Rekord for folk over 67
Til sammen er ni studenter over 67 år som er tatt opp ved UiB i år. På landsbasis er det 39, viser tall fra Samordna Opptak. Det er rekord. Samtidig er det også rekord for opptatte studenter generelt.
Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, mener at de eldre er en ressurs som de yngre studentene kan lære av.
– De er nysgjerrige og opptatt av å utvikle sin kompetanse. Samtidig kan denne kompetansen komme til nytte for studentene, sier hun.
Samdal er ikke redd for at de eldre tar plassen til studenter som i motsetning til de eldre skal ut i arbeidslivet.
– Noen vil kanskje tenke på bruk av samfunnsressurser, men jeg ser altså på de eldre som en ressurs i seg selv. Jeg har inntrykk av at de fleste eldre er på åpne studier som er ubegrenset, slik at de ikke tar plassen til folk, sier Samdal.
Det er den ferske historiestudenten Tor Eigil Røssaak enig i.
– Vi eldre er en ressurs, som gjerne har en vei å gå på internett, men ellers er vi en ressurs. Tanken om at vi tar plassen til andre har aldri streifet meg, sier han.
Ingen fadderuke
Den faglige praten om italiensk grammatikk og John Hobbes' Leviathan går lett for seg mens kaffekopper tømmes på studentsenteret.
Studentene har, som andre, funnet noen å tilbringe studietiden sammen med. Men noen overdådig fadderuke i utstrakt alkoholrus blir det ikke.
– Jeg tror den aldersmessige avstanden mellom meg og de andre studentene blir for stor, sier Kirsten Engelsen.
– Jeg gleder meg bare til å studere, sier Tor Eigil Røssaak, og setter tennene i den siste biten av wienerbrød.