Forskere er bekymret etter nye oppdagelser av mikroplast i sjøen.
For første gang er det gjort undersøkelser som viser at det er langt mer mikroplast i smådyrene i fjordene sammenlignet med utenfor kysten.
Aller mest mikroplast var det å finne ved Bekkelaget i Oslofjorden.
Der fant forskerne fem til ti ganger mer mikroplast enn i havet utenfor kysten.
– Dette er et veldig aktivt havneområde med lang historie med industri, mye båttrafikk og aktivitet. Det er også et område med utslipp fra vannrenseanlegget til Oslos befolkning, sier dr. Mari Engvig Løseth, som er forsker og miljørådgiver ved Norges geotekniske institutt (NGI).
NGI og Det Norske Veritas (DNV) står bak undersøkelsen.
Funnene blir omtalt som «alarmerende».
Mikroplasten som er påvist kommer fra emballasjer og forbruksartikler.
Foto: Espen Bierud / NRKSpises av matfisk
Smådyrene som er undersøkt, er mat for fisken mennesker spiser.
Dette betyr at det er risiko for at mikroplasten havner i næringskjeden vi mennesker er en del av, ifølge forskerne.
Bildene viser funn av mikroplast.
Foto: DNV/NGINå trengs det mer forskning på om mikroplasten faktisk overføres til de delene av fisken menneskene spiser, mener forskerne.
Prøvene er tatt fra Ålfjord i Vestland og Rogaland, Nordgulfjorden i Vestland, Bekkelaget i Oslo og Lindesnes i Agder.
Prøvene ved Bekkelaget i Oslofjorden kom verst ut. Der viste en av prøvene ti ganger ganger mer mikroplast enn i havet.
Det tatt prøver av sjøbunnen og mark i sjøen.
Foto: DNV (Det Norske Veritas)– Bekymringsfullt
De tre vestlandsfjorder som var med i undersøkelsen, viser betraktelig lavere nivå av mikroplast enn innerst i Oslofjorden.
Men det er likevel gjort funn av plastpartikler i alle smådyrene som er undersøkt både i fjordene og i havet utenfor kysten.
Fjordene på Vestlandet har mindre mikroplast enn Oslofjorden.
Foto: Willy Haraldsen / Samfoto– Mikroplast i naturen er bekymringsfullt og gjør at man vi bør tenke mer på bruk av plast og hvilken kilder til mikroplast vi har langs norske kysten.
Matbokser og drikkeflasker
Denne type undersøkelse har aldri blitt gjort tidligere, og avdekker hvordan plastforbruket vårt fordeler seg mellom havområder og fjorder.
Alt fra bruk av og slitasje på plastbåter, tau og utslipp fra kloakkrenseanlegg gir økende mikroplastkonsentrasjoner i norske fjorder.
Mari Engvig Løseth forsker og miljørådgiver ved NGI mener at vi bør tenke mer på bruk av plast og hvilken kilder til mikroplast vi har langs norske kysten.
Foto: Mari Engvig LøsethPlasttypene det forekommer mest av i prøvene, er plasten vi bruker til daglig.
– Dette er de plasttypene som brukes mest i emballasjer og forbruks- og husholdningsartikler, som for eksempel matbokser og drikkeflasker og plastposer, sier Løseth.