I løpet av nokre tiår kjem Jostedalsbreen til å bli delt opp i minst tre store delar. Truleg fleire.
– Eit særs sannsynleg scenario, seier prosjektleiar og geolog Jakob Yde.
Issmelting som følge av klimaendringar kjem dei neste åra til å få stor innverknad på breen som er 5000 år gamal og som mange har eit sterkt forhold til.
Forskarar frå Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og NVE er i full gong med eit prosjekt der dei måler kor tjukk isen er ulike stadar på breen.
Med snøscooterar har dei denne våren køyrd rundt på den enorme breen med radarutstyr. Eit arbeid som tidlegare berre er gjort på ein mindre del av breen.
Dagleg har det blitt lagt ut rapportar frå feltarbeidet.
– Enkelte stadar viser målingar at vi har over 600 meter tjukk is. Andre stadar er det overraskande lite is.
På nordlege og sørlege delar av platået viser ferske målingar at breen er særs tynn, det vil seie ei isdjupne på mellom 20 og 50 meter.
Nyleg kom det også ut ein studie som viser at verdas isbrear smeltar dobbelt så raskt som for 20 år sidan,
Rett nok var 2020 eit betre år enn tidlegare år for enkelte brear, men over tid er det venta at mange vil krympe kraftig dei neste tiåra.
Kjem til å dele seg
Alt tyder på at Jostedalsbreen kjem til å smelte mykje på grunn av klimaendringar og høgare temperaturar.
I dag ligg store delar av breen mellom 1400 og 1900 høgdemeter. Når det etter kvart blir varmare, trur forskarane at ein stadig større del av breen vil smelte, i staden for å legge på seg.
– Når høgdegrensa for smelting blir flytta opp, blir det plutseleg store område som kjem i eit område der det smeltar. Då kan det gå fort. Vi er like ved grensa i augneblinken for at det skal skje store endringar på Jostedalsbreen.
Då er delane med tynn is ekstra sårbare. Både området rundt Lodalskåpa i nord og Bings gryte lenger sør står i fare for å dele seg opp nokre tiår fram i tid. I tillegg kan det kome brot andre stadar på breen.
Påverkar klimaet rundt
Bresmeltinga vil merkast på fleire måtar dei neste åra, trur forskarane.
Vasskiljet kan kome til å endre seg. Fleire kraftverk i området risikerer å miste mykje av vasstilførselen. Turistnæringa i området kjem til å merke at brearmar forsvinn og breen blir mindre. I tillegg kan landbruket bli råka. Nedbørsmengdene i kommunane rundt kan bli endra når temperaturen aukar.
Breen ligg mellom anna i Luster kommune. Ordførar Ivar Kvalen (Sp) seier det vil vere eit stort tap dersom breen etter kvart blir stykka opp i mange bitar.
– Det er trist å høyre. Vi har allereie sett korleis delar av breen, som Nigardsbreen, har trekt seg tilbake. Så vi har vore litt førebudde på det som no skjer. Men eg likar det ikkje. Vi vil gjerne ha breen vår i 5000 år til.
Målet til forskarane er no å lage avanserte modellar som meir presist kan fortelje korleis breen kjem til å utvikle seg.