Lokalpolitikere trekker seg fra politikken fordi de føler seg overstyrt av staten. Det viser resultatet av en rundtspørring blant alle ordførerne i Hordaland, der de fleste kjenner folk som har gitt opp eller sliter med motivasjonen.
Arbeidet med kommunen sin strandsoneplan ble utslagsgivende for Sture Tveit (H) i Samnanger. Han føler ikke at han har fått utrettet nok som lokalpolitiker.
– Du føler deg mer eller mindre umyndiggjort, sier Tveit til NRK.
Det er en av grunnene til at han nå legger politikken på hyllen.
LES OGSÅ:
.– Ikke interessant
Etter 23 år som lokalpolitiker, der han i mange av årene har hatt ansvar for utbygging og planer, har han fått nok av det han ser på som stadig mer overstyring fra statlig hold.
– Det gjør det ikke mer interessant å være med når du stadig blir møtt med at det du gjør ikke er godt nok.
Også ordfører i Etne, Sigve Sørheim (Sp) forteller at det er flere som har gitt opp politikken av denne grunnen.
– Noen sier helt klart at dette gidder de ikke være med på lenger.
– Har seg selv å takke
Heikki Holmås (Sv) er leder for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og lover å ta med seg tilbakemeldingene fra lokalpolitikerne. Likevel mener han at politikerne i Hordaland også har seg selv å takke.
– Vi har et generelt forbud mot bygging i strandsonen, og det har vi hatt siden 1965. I Hordaland har vi vært dårligere til å lage helhetlige planer enn det andre folk i andre deler av landet er, sier Holmås.
Han tror at dette er en kulturendring som lokalpolitikere i Hordaland er nødt til å gjøre noe med.
LES OGSÅ:
.Har tradisjon for å bygge i strandsonen
Den pensjonsklare politikeren Samnanger var ikke strandsoneplanen helt det han hadde tenkt seg.
– Folk i Samnanger har jo gjennom alle år bygget naust, sier Tveit.
Nå gir han seg som lokalpolitiker, og skal over i pensjonisttilværelsen. Men likevel sitter det lokalpolitikere igjen i Samnanger som føler at de ikke har den makten de skal ha.
– På et av de siste møtene vi hadde uttalte lederen i utvalget (Ap) at hun følte at den planen vi nå hadde ikke var vår, men fylkesmannens.