Over halvparten vil slå sammen kommuner

Flertallet av nordmenn er positive til at deres kommune slår seg sammen med andre. 53 prosent av de spurte i en fersk undersøkelse sier seg positive til å redusere antall kommuner i Norge.

Spørreundersøkelsen er gjennomført av Respons analyse for Bergens Tidende.

Bare en fjerdedel av de spurte stiller seg ensidig negativ til å redusere antall kommuner.

Og på spørsmål om de er for at egen kommune slås sammen, er enda flere positive. 53 prosent er positive til at kommunen de bor i, blir med i en kommunesammenslåing.

– Dette er en gledelig tilbakemelding fra innbyggerne. Og det stemmer godt overens med det inntrykket jeg har etter å ha reist Norge fra nord til sør og øst til vest. Jeg opplever at innbyggerne er åpen for den prosessen som er satt i gang. I dag bor folk i en kommune, jobber i en annen og handler i en tredje, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til BT.

Mest positive i vest

Senterparti-velgere og Rødt-velgere er mest imot sammenslåinger, Høyre- og Frp-velgere sier mest ja. Folk fra Trøndelag og Nord-Norge er minst positive til sammenslåing, mens sør- og vestlendinger er de mest positive.

Det er trolig musikk i ørene til Jarle Utne-Reitan. Høyre-politikeren ønsker å slå sammen 13 kommuner på Sør-Vestlandet. Haugalandet og Sunnhordland foreslås som prøveprosjekt for den første storkommunen i Norge:

– Vi ønsker å fjerne fylkeskommunen som forvaltningsnivå, og for å få det til må vi store kommuner som kan overta arbeidsoppgavene, sier Utne-Reitan til NRK.

Han fremmer forslaget som gruppeleder i bystyret i Haugesund og partiets ordførerkandidat. Det skriver Haugesunds Avis i dag.

En ny slik storkommune vil følge dagens politidistrikt for Haugaland og Sunnhordland, på kryss av dagens fylkesgrenser. Det betyr alt fra Karmøy i sør til Fitjar i nord, med totalt 170.000 innbyggere.

Haugaland og Sunnhordland er i dag delt i to av fylkesgrensen, og debatten om mulige sammenslåinger har mange forslag. Den sittende Haugesund-ordføreren har også foreslått en ny storkommune, med litt annen struktur.

Regjeringen har bedt om svar

Regjeringen har bedt norske kommuner om å komme med svar på hvilke kommuner de kunne tenkte seg å slå seg sammen med.

• LES OGSÅ: 199 kommuner i gang med å utrede sammenslåing

Da NRK utfordret analyseselskapet NIVI, ett av Norges mest brukte analyseselskap innen kommunestruktur, la de frem et nytt kart som går fra 428 til 105 kommuner.

Slik ser norgeskartet ut med 105 kommuner:

Utspillet fra Haugesund Høyre er et svar på en intern partihøring om kommunereformen.

– Vi er ikke opptatt av at alt skal være én kommune, men vi er opptatt av at det må betydelig større kommuner til for å ta over for fylkeskommunen. Det mener vi må til for å få økt lokalt selvstyre, sier Utne-Reitan.

– Det er et paradoks i den regionen vår, som ligger mellom to fjorder, at vi sokner til fylkeskommuner med hovedsete i Bergen og Stavanger. I vår region føler vi av og til at fylkeshusene glemmer oss, legger han til.

Ny bro startet debatten

En annen plass på Vestlandet som kan bli en ny storkommune, er Hardanger. Etter at Hardangerbrua åpnet for ett år siden, har fire nabokommuner rundt broen startet arbeidet med en mulig sammenslåing.

I juni gikk kommunestyrene i Granvin, Ulvik og Eidfjord for å starte sonderinger. I tillegg hev Ullensvang kommune seg med, og starter utreding av å bli med de tre andre kommunene.

Den nyåpnede Hardangerbrua har med det blitt en utløsende faktor for arbeidet med en mulig Hardanger-kommune.

– Dette gjør vi i lys av de klare signalene fra regjering og storting. Det er bedre å utrede selv enn å få en løsning tredd ned over hodet, sier Anved Johan Tveit, Sp-ordfører i Eidfjord.