Flere vil at hunden sin skal bli som Nano

Tom Christian Haugland og samboeren Trine Norill Jonassen fra Askøy utenfor Bergen er sentrale i serien.

De har tolleren Baloo og schæferen Yukon, og lever et travelt liv som hundeførere.

– Vi har fått mye skryt for den jobben vi gjør etter at serien kom på, forteller Haugland.

Paret forteller om en hektisk livsstil med høy trivsel. De er glade for at flere tar kontakt med organisasjonen etter at serien kom på luften.

– Det er fint at folk får øynene opp for hva som foregår utenfor stuevinduene på nattetid.

Rykker ut hele døgnet

I serien «Redningshundene» fortelles historien om de frivillige i søk- og redningstjenesten.

Vanlige hundeeiere som trener opp hundene sine til å finne savnede mennesker. Klar til å rykke når som helst på døgnet, i all slags vær og terreng,

Nå vil flere og flere gjøre som de ferske valpeforeldrene til Nano og de andre i «Redningshundene».

Jim Olav Hansen er daglig leder i Norske Redningshunder. Han legger ikke skjul på at TV-serien har bidratt til den økte interessen:

– TV-serien gir et klapp på skulderen til hele frivilligheten i Norge, sier han.

Stor pågang over hele landet

Norske Redningshunder består av 17 distriktslag. Lagene drives av frivillige som arrangerer hundeutdannelse, trening og medlemsmøter.

På et vanlig år får organisasjonen rundt 400 innmeldinger. Hittil i år har de allerede fått over 100 innmeldinger. I tillegg får de daglige henvendelser av folk som vil vite mer om hva de gjør.

– Mange som lurer på om de har en hund som egner seg for søk, og flere ønsker å være med oss på trening, sier leder i Hordaland distrikt, Frank Listøl.

Størst pågang er det i Oslo/Bærums distriktet, Trøndelag og Vestland.

– Vår viktigste jobb nå er å legge til rette for at folk vil bli med videre, sier Listøl.

– Ikke en vanlig hundeklubb

Som frivillig i Norske redningshunder står man gratis på en beredskapsliste, klar til å rykke ut når politiet ringer. Målet er alltid det samme: å finne den savnede.

Før man havner på beredskapslisten kreves tre år med utdanning, ukentlige fellestreninger og mye egentrening.

Og utstyret? Det må man betale selv.

– Det krever veldig mye av en å være med i Norske Redningshunder. Til gjengjeld får man et godt miljø, og muligheten til å trene med flinke folk over hele landet, sier Hansen.

Han forteller at det er vanlig med mange utmeldinger hvert år.

– Det er lett å romantisere det å ha redningshund når man ser det på TV, men vi leter etter folk med den sterke, indre motivasjonen.