Hopp til innhold

Flere skattekontrollører er blitt telefonsvarere

Interne dokumenter viser at Skatteetaten legger lite vekt på lønnsomhet i sine skattekontroller: Uheldig om dette blir kjent, ifølge internt notat.

Odd Arne Kjellstadli foran logoen til Skatterevisorenes forening

Odd Arne Kjellstadli i Skatterevisorenes forening stiller seg kritisk til at skatterevisorer blir brukt til veiledning fremfor skattekontroller.

Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK

– Ja hallo, du er kommet til Skatteetaten?

Du og jeg har fått en mye enklere hverdag ovenfor Skatteetaten enn i gamle dager. Skjemaene er digitale og oversiktlige. Skatteetatens rådgivere er som regel tilgjengelige.

Av like under 1,9 millioner telefonoppringninger i 2023, rakk Skatteetaten å svare på over 1,3 millioner av dem. Hvordan fikk de det til?

De siste årene har Skatteetaten prioritert veiledning over skattekontroll, viser dokumenter NRK har sett.

– Dette kommer med en pris, sier leder Odd Arne Kjellstadli i Skatterevisorenes forening til NRK.

Han ser med stor bekymring på utviklingen han har sett de siste årene.

– Spesielt på våren blir vi skadelidende på kontrollsiden. Jeg har stilt spørsmål med det, og får i svar at det er en risiko Skatteetaten ønsker å ta, sier Kjellstadli til NRK.

– Slipper kontroller

NRK skrev onsdag om en kraftig nedgang i skattekontroller og manglende straffeskatt mot bedrifter og privatpersoner som unndrar skatt.

Prioriteringen av veiledning over skattekontroll skal blant annet skyldes rapporter om «lavere brukertilfredshet på etatens kanaler for brukerkontakt» hos Skatteetaten i 2021. Altså flere misfornøyde folk med telefoner og spørsmål til Skatteetaten.

Etter det fikk etaten beskjed fra Finansdepartementet om å bedre både «tilgjengelighet og kvalitet» når folk tok kontakt med spørsmål eller henvendelser.

– De bruker våre folk til veiledning, fremfor det de egentlig er satt til å gjøre, sier Kjellstadli til NRK.

Tidligere ble selskapsregnskaper revidert av en uavhengig revisor, men i dag slipper mindre aksjeselskap dette hvis aksjonærene ønsker det. Dette har skjedd samtidig som Skatteetaten utfører langt færre kontroller, ifølge skatterevisoren.

Leder Odd Arne Kjellstadli i Skatterevisorenes forening i dress.

Leder i Skatterevisorenes forening, Odd Arne Kjellstadli, sier Skatteetaten har gjort det for enkelt for de som vil unndra skatt i Norge.

Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK

De fleste selskap i Norge blir dermed ikke sett i kortene for å sørge for at regnskapet er avlagt i tråd med lover og regler, sier han.

Konsekvensene av manglende kontroll fra revisorer og Skatteetaten kan være at kriminelle nettverk i større grad får drive i fred, ifølge Kjellstadli.

– Når man gjør det enkelt, gjør man også det enkelt for de som ikke vil oss godt, sier han.

Inntekter og kostnader kan dermed bli feilrapportert til både myndigheter og de som leser regnskaper. Da kan skatt bli unndratt, og kreditorer, leverandører og investorer lurt.

– Selv om vi håper at regnskapsførere gjør ting riktig, så har de ingen plikt til å kontrollere. For dem er Skatteetaten den eneste kontrollinstansen, og det betyr at det er ingen eller liten kontroll for brorparten av alle virksomheter i Norge, sier han.

Taper store skatteinntekter

Gjennom Brennpunkt-serien «Den Sorte Svanen» har det blitt avslørt hvordan kriminelle nettverk i Danmark hvitvasker og gjemmer bort skattepenger i stor skala.

Landet har de siste to årene ansatt over 1.000 nye skattekontrollører og rustet opp i kampen mot organisert og økonomisk kriminalitet.

– Når noe blir vanskelig i ett land, så kikker man til nabolandene. Derfor er Norge et naturlig sted å fortsette, sier jurist Amira Smajic til NRK. I årevis har hun rådgitt kriminelle gjenger i Danmark.

Les også Avslørte samfunnets farligste: – Nå havner jeg på dødslistene

Smajic close

Kjellstadli sier til NRK at problemet ikke nødvendigvis er løst med flere ressurser til kontroll.

– Kontroller er blitt snakket ned i Skatteetaten. Man forventer at virksomheter og folk gjør som de skal, og det kan forklare hvorfor kontrollnivået har gått ned.

Han sier pendelen er svingt for langt i gal retning, og staten taper store inntekter.

– Det blir sagt at kontroller er tidkrevende. Men vi glemmer at tidkrevende kontroller ofte gir store beløp tilbake til statskassen, sier han.

Kjellstadli mener Finansdepartementet har sett utviklingen over tid, og ikke vært strenge nok med Skatteetaten.

Skatteetaten sladdet sentrale tall og kommentarer i rapportene.

Skatteetaten har avslått NRKs innsyn i egne notater som beskriver utviklingen i kontrollnivået. NRK har likevel fått tilgang til disse på andre måter.

Foto: Innsyn

– Vi er ca. 6.800 ansatte i Skatteetaten. Vi kan ikke nødvendigvis be om mer ressurser, og så er det i orden. Dette handler om hvilke forutsetninger vi har for å drive med kontroll, sammensetning av medarbeidere og planverk. Vi må bruke ressursene våre riktig, sier han.

Kan redusere omdømme og tillit

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark skriver til NRK at Skatteetaten står overfor krevende prioriteringer.

– Vi fikk i fjor vel 1,9 millioner telefonhenvendelser til brukerkontakt og nesten en halv million skriftlige henvendelser fra folk som trenger veiledning for å etterleve regelverket. Det er derfor viktig at vi dekker behovet slik at alle får den hjelpen de trenger, skriver Funnemark.

Interne skriv avslører derimot at Skatteetaten ikke legger nok vekt på lønnsomhet i sine skattekontroller.

«Dersom det blir offentlig kjent, kan det også tenkes at manglende vektlegging av lønnsomhet går utover omdømmet og tilliten til Skatteetaten».

I dokumentene kommer det frem at én kontrollør kan generere opp mot 20 millioner skattekroner i året.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark i hvit jakke.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark sier at god veiledning også er viktig for å sikre etterlevelse av skattereglene.

Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK

Man kan gjøre Skatteetaten bedre på å «sikre finansieringen av velferdssamfunnet», står det i interne dokumenter NRK har sett.

– Ville ikke økte kontroller være en lønnsom måte å øke skatteprovenyet på fremfor å øke skattesatser?

– Kontroller rettet mot store selskaper kunne handle om høye summer, men vi må også prioritere mindre enkeltpersonforetak som ikke nødvendigvis alltid handler om store summer. Etaten må imidlertid ha fokus på begge disse områdene som en del av vårt samfunnsoppdrag, skriver Funnemark og legger til:

– Kontroll er ressurskrevende og kan oppleves som et inngripende virkemiddel, og det er viktig at tilnærmingen er risikobasert slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende og folk som ønsker å gjøre rett unødvendig.

Rokker ved skattemoralen i Norge

Leder Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norway reagerer på det NRK har avslørt om Skatteetatens kontrollnivå. Han sier det er en «skremmende» og «svært farlig utvikling», og at det kan gå utover skattemoralen.

– Det kan skape en oppfatning om at det lønner seg å unndra skatt. Dette rokker ved skattemoralen i Norge og til syvende og sist ved tilliten til offentlige institusjoner og demokratiet.

Fjeldskår sier Tax Justice Norway lenge har etterspurt styrking av kontrollvirksomheten til alle instansene som bidrar til den økonomiske totalberedskapen i Norge.

Tidligere har Riksrevisjonen uttalt at Skatteetatens kontroll av utenlandsformuer har vært kritikkverdig, og at det kan ha ledet til milliarder i tapte inntekter til staten.

Daglig leder Andreas Fjeldskår i Tax Justice Norway

Tax Justice Norway mener det kraftige fallet i kontroller hos Skatteetaten både er skremmende og svært farlig. Her ved daglig leder Andreas Fjeldskår.

Foto: Tax Justice Norway

Det er et stort behov for mer kapasitet, kompetanse og ikke minst riktig fokus, ifølge Fjeldskår.

– Advarslene fra interne i Skatteetaten må tas på høyeste alvor. Vi lar kriminelle stikke av fra regningen, mens resten av oss enten må betale for dem, eller finne oss i dårligere offentlige tjenester. Det er som Kjellstadli sier: Vi kan ikke akseptere en så urettferdig innretning av skattesystemet, sier Fjeldskår.

Skatteetaten har erkjent til NRK at kontrollnivået har vært lav, og at det nå skal øke. Det synes Fjeldskår er positivt.

– Det er imidlertid svært viktig at kontrollene ikke vannes ut for å få tallet opp. Flere kontroller er bra, men kvaliteten på kontrollene er vel så viktig, sier Fjeldskår.

Skattebetalerforeningen krever gransking

– Funnene til NRK viser at det er behov for å gjennomføre en ekstern gjennomgang om etaten bruker midlene på riktig måte.

Det sier leder Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen. Hun frykter at Skatteetaten ikke bruker ressursene sine på en god nok måte, og har lent seg for mye på digitalisering og IT-utvikling for å fange opp potensiell skatteunndragelse.

– Det er bra at de får innberettet mer fra tredjepart, men det er ikke nok. De må fortsatt utføre fagene som kontroll og ligning for at sluttresultatet skal bli bra. Det kan virke som om de som vil lure etaten har minst like gode kår nå som tidligere.

Karine Ugland Virik i Skattebetalerforeningen

Skattebetalerforeningen vil at Skatteetatens kontroller av privatpersoner og virksomheter i Norge skal granskes. her med daglig leder Karine Ugland Virik.

Foto: Martin Huseby Jensen

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark skriver til NRK at hun ønsker en «viktig debatt» om kontrollnivået velkommen.

– Skatteetaten har over tid utviklet gode digitaliserte løsninger som gjør det enklere for de aller fleste, samtidig har vi sett at kontrollnivået må økes. Det er vi i gang med innenfor de budsjettrammene vi har, skriver Funnemark som svar på Skattebetalerforeningens kritikk.

Må kontrollere

Manglende prioritering av kontroller kan få uante konsekvenser for samfunnet, ifølge norsk forskning.

Kontroller leder både til mer kroner inn til statskassen, og at folk i fremtiden gjør mindre feil og forsøker å unndra færre skattekroner, ifølge professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo.

– Dette fortsetter også årene etter at de ble kontrollert, sier Torsvik til NRK.

At Skatteetaten utfører kontroller av privatpersoner og bedrifter kan også øke tilslutningen til etatens arbeid blant nordmenn flest, ifølge førsteamanuensis Ingar Kyrkjebø Haaland ved Norges Handelshøyskole.

Ingar Kyrkjebø Haaland

Førsteamanuensis Ingar Kyrkjebø Haaland ved Norges Handelshøyskole.

Foto: NHH / Hallvard Lyssand

Haaland mener derfor det åpenbart er viktig at Skatteetaten utfører kontroller.

– Man kan ikke basere seg kun på tillit og dialog, selv om det er viktige ressurser i Norge, sier han.

Kontrollnivået virker på folks tillit til Skatteetaten og motivasjon for å betale skatt i to kanaler, påpeker Haaland.

– For det første vil sannsynligheten for å bli kontrollert påvirke hvor motivert den enkelte bedrift og privatpersoner er for å unndra skatt. Det blir større sjanse for å bli tatt for skatteunndragelse når man kontrollerer mange, sier han.

– For det andre er det en sosial dimensjon. Vi betaler skatt fordi vi må, men også fordi de rundt oss gjør det. Kontroller er med å sikre det.

Han fikk nylig publisert en studie der nordmenn som fikk vite at Skatteetaten ikke kunne utføre fysiske kontroller på grunn av smitteverntiltak, rapportere lavere tillit til Skatteetaten og ble mindre tilbøyelige til å støtte oppunder kompensasjonsordningen til næringslivet.

– Må gjøre oss fortjent til tillit

Denne uken erkjente Skatteetaten til NRK at kontrollnivået over tid har falt for mye, og at man nå arbeider med å øke antallet kontroller.

– Skatteetaten jobber hele tiden med å finne riktig balanse i bruken av kontroll og andre virkemidler, det er utviklingsarbeid som hele tiden pågår og vi ønsker nå å øke kontrollnivået vårt, skriver Funnemark.

Skatteetaten er enig med forskerne at de er avhengig av god tillit i befolkningen for å få inn skatter og avgifter til finansieringen av velferdsstaten.

– Skatteetaten må hele tiden gjøre krevende prioriteringer av de tildelte midlene for å løse samfunnsoppdraget på en god måte. Skattemoralen i Norge er høy og de aller fleste ønsker å følge regelverket, skriver Funnemark og legger til:

– Tillit er noe man må gjøre seg kontinuerlig fortjent til, og vi er ydmyke overfor de skattepliktige og jobber hele tiden med å forbedre oss.

Nina Schanke Funnemark er skattedirektør

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark erkjenner at nedgangen i antallet kontroller av privatpersoner og selskaper har gått for langt. Hun sier etaten nå vil kontrollere mer.

Foto: Tor-Arne Vikingstad / NRK


Hun mener at selv om det er lettere å måle effekten av kontroller enn av veiledning og dialog, så betyr ikke det at sistnevnte ikke er viktig å prioritere.

– Vi vet at god veiledning er viktig for å sikre etterlevelsen. Det ser vi blant annet med utvidet veiledning, dulting, i skattemeldingen, skriver Funnemark.

Fra et kontor med skjulte kameraer gir Amira råd til kriminelle i underverdenen, som viser seg å ha forbindelser til toppen av samfunnet.

Fra et kontor med skjulte kameraer gir Amira råd til kriminelle i underverdenen, som viser seg å ha forbindelser til toppen av samfunnet.