Hopp til innhold

Flere nordmenn vil endre reisevaner permanent etter koronakrisen

Én av fem som reiste med kollektivtransport til og fra jobb før koronakrisen, benytter ikke lenger tilbudet, viser undersøkelse.

TOG:

FØRSTE BILLETT: Charles Kristensen sykler til og fra jobb hver dag. Han synes det er kjempebra om flere velger å ta beina fatt når krisen er over. – Kanskje ting blir litt mer på de gående og syklistenes premisser, sier han.

Foto: Synne Lykkebø Hafsaas

– Jeg har blandede følelser rundt turen. Viruset ligger i bakgrunnen hele tiden. Det kan blusse opp igjen, sier Charles Kristensen.

Han er på Bergen stasjon for å kjøpe sin første togbillett siden landet stengte ned. Turen går til Ustaoset i pinsen.

Med eller uten ambivalens, gjør flere som han. Går sakte men sikkert til gamle reisemønstre, og benytter kollektivtransport igjen.

80 prosent av befolkningen som pleide å reise kollektivt til og fra jobb og skole, er nå tilbake på tog, buss og bane, viser en undersøkelse som Norstat har utført på oppdrag fra Vy.

Resten sitter fortsatt på gjerdet.

Syklistenes premisser

15 prosent svarer samtidig at de kommer til å endre reisevanene permanent når koronakrisen er over.

Over halvparten av dem har tenkt å gå og sykle mer enn før.

– Det er litt overraskende at så mange vil endre reisevanene sine permanent, også etter at pandemien er over. Mange har nok funnet alternative måter å komme seg rundt på under korona som gir mersmak, kommunikasjonssjef Nina Hauge Schage i Vy.

Hun er imidlertid ikke bekymret for at selskapet vil miste kunder i tiden fremover.

– Det er veldig positivt. Vi ser at de som går og sykler, også tar mer kollektivtransport, sier hun.

Kvinne med ansiktsmaske på tog

NEDGANG: Flere har endret reisevaner de siste månedene. Nå svarer 3 prosent at reiser til og fra jobb og skole med tog, mot 8 prosent før koronakrisen.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Én av ti sier at de har tenkt å reise mindre etter at samfunnet har åpnet opp igjen.

Kristensen sykler allerede til jobb, fra Ytre Sandviken til Bergen sentrum, hver eneste dag. Reisevanene hans har ikke forandret seg etter koronakrisens inntreden.

Han håper at flere velger å sykle og gå, når koronakrisen er over.

– Kanskje vi får sparket i gang en bedre sykkelhverdag, at ting blir litt mer på de gående og syklistenes premisser, istedenfor bilistenes, sier han.

Dropper buss

Undersøkelsen viser videre at de som fortsatt reiser til jobb og skole, har endret måten de reiser på. Bruken av buss er omtrent halvert over hele landet.

Elleve prosent svarer at de reiser til og fra jobb og skole med buss, mot 25 prosent før koronakrisen.

Seter er sperret av på bussen for å hindre smitte.

STYRER UNNA: En fjerdedel pleide å reise til og fra jobb med buss. Nå svarer 11 prosent det samme, viser undersøkelsen.

Foto: Ina Romslo Rønning / NRK

Det er også en kraftig nedgang i reisende med tog, trikk og bane. Det er spesielt unge og eldre som har sluttet å reise kollektivt i hverdagen.

Bruken av privatbil har imidlertid holdt seg stabilt.

Nå bruker 55 prosent av befolkningen bil til og fra jobb og skole, mot 59 prosent før koronakrisen.

Redd folk går feil retning

– Dette viser at kriser kan endre reisevanene til folk, sier nestleder Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG).

Undersøkelsen gir også en liten bismak. Han frykter at folk har blitt for komfortabel i bilen, og at flere vil endre vaner i «feil retning».

– Vi må unngå en situasjon der folk velger bilen framfor kollektivtransport. Da får vi mer kø, kork og kaos, sier Hermstad.

– Det er viktig at politikerne nå legger til rette for at folk kan velge miljøvennlig, legger han til.

Arild Hermstad

SPARE: En av ti sier at de har tenkt å reise mindre etter at samfunnet har åpnet opp igjen. Dersom færre reiser i rushtiden, kan det spare samfunnet for enorme samferdselskroner, sier nestleder Arild Hermstad i MDG.

Foto: Heidi Fjørtoft Klokk / NRK

Hermstad håper samtidig at flere vil velge hjemmekontor og digitale møter når de kan.

– Klarer vi få ned reisebehovet i rushtiden, trenger vi ikke så mye veikapasitet rundt byene. Det kan spare samfunnet for enorme samferdselskroner, sier han.

1.056 nordmenn har svar på undersøkelsen, som ble gjennomført mellom 11. og 17. mai.