Hopp til innhold

Flere nordmenn negative til vindturbiner både til lands og til havs

Nordmenn blir stadig mer skeptiske til vindkraft. Ny undersøkelse viser at folk også er mer skeptisk til vindkraft til havs.

Guleslettene vindpark frakt av vindturbin.

FLERE NEGATIVE 32 prosent svarer at de er positive til vindturbiner på land, mens 42 prosent er negative. Bildet viser frakten av en 70 meter lang vinge til vindturbinene på Guleslettane i Florø i sommer.

Foto: Tore Meek / NTB

– Jeg tror det handler om at vi får fått flere prosjekt på land. Folk ser det, og det fører jo til dels store naturinngrep, sier energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa ved Universitetet i Bergen (UiB).

I år, som i fjor, har UiB fått utført en spørreundersøkelse blant nordmenn om synet på vindkraft.

For første gang er det flere som svarer at de er negative, enn positive, til vindturbiner på land:

  • 32 prosent av de spurte svarer at de er positive til utbygging.
  • 42 prosent er negative til utbygging av vindkraft på land.

Til sammenligning svarte 40 prosent at de var positive til vindturbiner på land i undersøkelsen i fjor. Det betyr at støtten har gått ned med nesten ti prosentpoeng.

Protester mot vindkraft på Haramsøy

PROTEST: Protest mot vindkraftutbyggingen på Haramsøya.

Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB

– En litt dårlig deal

Og bransjen merker stigende motstand på kroppen.

Både på Haramsfjellet og på Stadlandet har vindkraftmotstandere bokstavelig talt stilt seg i veien for utbyggerne.

Mange forstår ikke poenget med vindkraft, ettersom vi har mye vannkraft i Norge, mener Frøysa.

– Vi ofrer norsk natur for å produsere strøm som vi skal eksportere. Mange føler nok at det er en litt dårlig deal.

NRK forklarer

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Norge trenger mer fornybar energi i fremtiden. Vindkraft kan bidra til det. Men det tar plass.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

29.000 km2 av landet er egnet, har norske myndigheter hevdet. Det er et område på størrelse med Belgia.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Vindturbinene kan strekke seg mer enn 200 meter oppover og lager en svisjende lyd.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

De kan ta livet av planter og dyr og endre friluftslivet. Mange mener de er stygge.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Men de kan også redusere landets klimautslipp, gi inntekter og arbeidsplasser.

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Nå skal mange anlegg snart stå ferdige. Når vindturbinene reises og blir synlige, vekker det reaksjoner. 

Hvorfor er det så mye bråk om vindkraft?

Det har ført til økt motstand og en nasjonal aksjonsgruppe. De vil ha et oppgjør i retten.

– Vi vil beskytte dyr, fugleliv og helsa til folk

Ikke en abstrakt idé

Nordmenn er imidlertid langt mer positive til vindturbiner til havs, men skepsisen der er også stigende. 63 prosent svarer nå at de positive til havvind, mot 71 prosent i fjor.

Frøysa tror at nedgangen er et utslag av at havvindturbiner ikke lenger bare er en abstrakt idé.

Hun viser til høringsprosessen i fjor, hvor tre konkrete havområder ble presentert som aktuelle for konsesjon og vindkraft.

– Når du får konkrete områder, så blir det plutselig konkret for fiskere og skipsfart. Det blir mer å forholde seg til, sier hun.

Videre svarer 16 prosent at de er negative til havvind, mens 18 svarer at de er hverken eller.

Kristin Guldbrandsen Frøysa

ABSTRAKT: At flere er negative til havvind, skyldes at det ikke lenger er en abstrakt idé, mener energidirektør Kristin Guldbrandsen Frøysa ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Risikerer å havne bakpå

Leder Gunnar Birkeland i Norwegian Offshore Wind Cluster tror at motstanden til vindkraft på land, vil gagne dem som jobber for vindkraft til havs.

– Vi tror at alle forstår at vi trenger energi, sier han.

Den følelsesorienterte debatten rundt vindturbiner på land i Norge, vil føre til mer byråkrati for å få til utbygginger, tror han.

– Norge risikerer å havne bakpå. Det blir offshore havvind i Europa. Vi kan velge om vi vil være med på det, og sørge for en miljøvennlig teknologi, eller stå utenfor, sier Birkeland.

Gunnar Birkeland og Tina Bru

BAKPÅ: Leder Gunnar Birkeland (t.h.) i Norwegian Offshore Wind Cluster mener at Norge risikerer å havne bakpå i utbyggingen av havvind. Her sammen med energiminister Tina Bru (t.v.).

Foto: Gisle Jørgensen / NRK

Lettere å restaurere

Det er ingen havvindparker i Norge i dag, men det blir åpnet for konsesjonssøknader for to områder for havvind i januar 2021.

Frøysa tror ikke opprøret mot havvind, vil bli like sterkt som det vi ser på land.

– Det er jo betydelig mindre naturinngrep og det er mye lettere å restaurere området etter at man er ferdig med vindkraften til havs enn til lands.

– Du får mindre av den «not in my backyard». Men det er interessekonflikter på alt, sier Frøysa.

– Utbygningstakten vil gå ned

Energiminister Tina Bru (H) mener debatten om vindkraftutbygging har steile fronter og sterke følelser, og er derfor ikke overrasket over at skepsisen har økt.

– Regjeringen har lagt frem en melding for Stortinget som er en tydelig innstramming som gjør at utbyggingstakten kommer til å gå ned i årene fremover.

– Vi må bli flinkere til å få frem de positive sidene ved vindkraft, og sørge for god lokal medvirkning og forankring av eventuelt fremtidige prosjekt, sier Bru.

xTQ6a9_UyOk

SLAKKER NED: Energiminister Tina Bru (H) sier at utbyggingstakten kommer til å gå ned i årene fremover.

Foto: Håkon Mosvold Larsen

Spørreundersøkelsen er utført av Opinion, før havkonferansen The Ocean, som arrangeres av UiB, Havforskningsinstituttet og Bergen kommune. Undersøkelsen er gjort i perioden 13. til 26. august. Feilmarginen er mellom 1,3 og 3,1 prosentpoeng. 1.000 personer er spurt.