SLUPPET FRI: Hiwet Kalaab Wlede-Mariiam (til høyre) ble sluppet fri etter at kidnapperne ble betalt 200 000 kroner i løsepenger. Andre er ikke like heldige.
Foto: NRK
ENDELIG: Hiwet og mamma Letensia er gjenforent etter seks år fra hverandre. 
– Det er en ung kvinne, som har familien sin i Bergen. Planen var at hun skulle komme til Norge, sier den svensk-eritreiske journalisten Meron Estifanos.
Mandag kveld kom . Den unge kvinnen hadde da vært holdt som gissel i Sinaiørkenen i fem måneder etter at hun flyktet fra Eritrea. Hun er en av få heldige som slipper levende fri fra kidnapperne.
Tør ikke stå frem
Gisseltakerne i Sinaiørkenen krever løsepenger for jenta som nå sitter fanget, men familien i Bergen tør ikke stå frem eller si ifra til utenriksdepartementet.
– Familien ville først stille opp, men så våget de ikke. Det er skremmende. Folk er veldig redde. Vi kommer fra et diktatur i Eritrea, hvor man ikke kan si noe som helst, sier Estifanos.
Familiemedlemmer i Eritrea kan bli straffet dersom andre i familien gjør noe galt i regimets øyne, selv om de ikke lenger bor i landet. Derfor er mange eritreere redd for familiemedlemmer som er igjen i hjemlandet.
Grusom tortur
Ifølge journalisten sitter over 1000 personer fra forskjellige deler av verden fanget i ørkenen i dag.
Forholdene er umenneskelige for gislene der de sitter lenket sammen med 5-6 andre. De får nesten ingen mat, og blir torturert 18-20 timer hver dag.
– Det starter tidlig på morgenen ved at gisseltakerne heller kaldt vann på dem, og deretter setter strøm på lenken. De heller smeltet plast på dem. De får ikke legge seg å sove - de må sove stående i måneder, forteller Estifanos.
Gisseltakerne ringer ofte opp familiemedlemmer når gislene blir torturert, slik at de får høre skrikene deres når gisseltakerne ber om penger.
– Folk bryr seg ikke
Ifølge Estifanos skal 30 personer med bånd til Norge være i samme situasjon som familien i Bergen.
Den svensk-eritreiske journalisten mener at publikum ikke kjenner til alle som holdes fanget i ørkenen fordi folk ikke bryr seg.
– Folk er ikke interessert. Vi er eritreere og ikke norske. Da en var det stor medieinteresse. Men dette har pågått siden 2006, og det tok mange år før noen ble interessert i saken, sier hun.
Håper at familiene vil snakke
Estifanos ønsker at flere med kidnappede familiemedlemmer tør å stå frem.
– Jeg håper at flere snakker med media, anmelder hendelsene og kontakter UD for å forklare situasjonen, sier hun.