– Mat ble på en måte en løsningen på en indre uro og et behov for noe. Men det var så mye kaos at jeg ikke klarte å finne ut hva det var, sier Guro Sandbråten Røsten (28).
Guro har i flere år slitt med spiseforstyrrelser. Blant annet overspiste hun og brukte maten som en slags medisin.
– Etter jeg hadde overspist kom skyldfølelse, skam og den indre uroen og det kaoset tilbake ti ganger sterkere enn før jeg begynte å spise, sier hun.
- Les også:
– De skammer seg
På Rådgiving for spiseforstyrrelser (ROS) sitt senter i Bergen tar leder Irene Kingswick og hennes kolleger imot personer som har et vanskelig forhold til mat.
– De skammer seg så mye over å ikke mestre sin egen kropp, sitt eget matinntak, sier Kingswick.
Stadig flere av dem som tar kontakt sliter nå med overspising. På landsbasis har sentrene i Oslo, Stavanger og Bergen nå fått inn over 500 henvendelser om overspising så langt i år. Tallene har aldri vært så høye.
– Vi har like mange med overspisingslidelse som anoreksi og bulimi og der er hele tiden en økning. Jeg synes det er en skremmende utvikling, sier hun.
- Les også:
– Mange får feil behandling
Mange som lider av overspising er ofte også overvektige. Det gjør at de gjerne ikke får rett behandling, ifølge postdoktor Ingvild Sørebø Danielsen ved Universitetet i Bergen.
– Det kan hende man blir henvist til vektreduksjonsprogrammet mens man egentlig trenger behandling for spiseforstyrrelser og at ikke det blir helt fanget opp, sier Sørebø Danielsen.
Irene Kingswick sier at kunnskapen om overspising ikke er god nok.
– Vi opplever at de ikke blir tatt på alvor når de oppsøker helsepersonell. De opplever at de ikke blir tatt på alvor hverken i familie eller blant venner og i samfunnet for øvrig. Innenfor det offentlige finnes det noen polikliniske tilbud, men det er jo langt ifra et stort nok tilbud til de mange som sliter med dette, sier Kingswick.
- Les også:
– Man kan bli helt frisk
Helsedirektoratet sier i en kommentar til NRK at de holder på med å utarbeide nye retningslinjer for behandling av spiseforstyrrelser som skal ut på høring til høsten.
For Guro kverner ikke lenger tankene bare rundt mat. Hun er helt frisk igjen etter rådgivning fra ROS-senteret og behandling hos psykolog. Nå er hun tilbake i full jobb.
– Det er mulig å bli helt frisk. Det er ikke sånn at har du først hatt en spiseforstyrrelse så har du den med deg resten av livet. Man kan bli helt frisk, sier hun.