Fleirtal i Stortinget for å byggje ut verna vassdrag

Hopp til innhold

Frå talarstolen på Stortinget tok Nikolai Astrup (H) i dag til orde for «skånsom kraftutbygging» i enkelte av dei verna vassdraga i landet.

Høgre varslar på same tid at dei vil kome tilbake med konkrete forslag til kva for vassdrag det gjeld.

– Verneplanane er ofte fleire tiår gamle, og ny teknologi er utvikla sidan den gong. Det er særleg i flaumutsette vassdrag at vi bør vurdere å leie delar av vatnet i røyr, seier Astrup til NRK.

Utspelet kjem etter at regjeringspartia Arbeiderpartiet og Senterpartiet opna for det same.

I dag er det 389 vassdrag i Norge som er heilt eller delvis verna mot utbygging.

Men summen av flaumfare, grøn omstilling og høge straumprisar gjer at fleire no tek til orde for å revidere verneplanane.

I fjor stemte Framstegspartet og Senterpartiet for eit forslag om å auke norsk kraftproduksjon ved å opne verna vassdrag for utbygging.

Forslaget vart nedstemt, men sidan har stemninga snudd i Arbeiderpartiet, og no også i Høgre.

– Kraftutbygging i Geirangerfjorden OK

– Vi er klare til å støtte regjeringa sitt forslag om meir vasskraftutbygging på visse vilkår, seier energipolitisk talsmann i Høgre, Bård Ludvig Thorheim.

Frank Sve er energipolitisk talsperson i Frp:

– Med dagens skånsomme byggjemetodar er det fullt ut mogeleg å sjå føre seg kraftutbygging også i til dømes verdsarvområdet i Geirangerfjorden. Her kan vi bore røyrgate i fjellet som ingen vil legge merke til. Tvert imot vil dette verte ein turistattraksjon.

Venstre-representant Alfred Bjørlo kjøper ikkje forsikringa om at utbygginga skal vere «skånsom» og at «moderne teknologi vil sikre at verneverdier ikkje vert forringa» .

– Vi står midt oppe i ei naturkrise, ikkje berre ei klimakrise. Vi har stadig mindre urørt natur. Det siste vi treng er å sende gravemaskiner og dynamitt inn i vassdrag som er verna «for evigheten» for å bygge kraftanlegg.

Birgit Oline Kjerstad frå SV er medlem i Energi- og miljøkomiteen.

– For oss er det uaktuelt å opne for kraftutbygging i verna vassdrag. Så lenge ENØK-potensialet og oppgradering av eksisterande vasskraftverk ikkje er henta ut, skal vi la verna vassdrag i fred.

– Skånsom kraftutbygging finst ikkje

– Skånsom kraftutbygging finst ikkje. All menneskeleg aktivitet vil påvirke fisk, dyreliv og vasskvalitet, seier MDG-politikar Natalia Antonia Golis.

– Stortinget erklærer med dette krig mot naturen, seier MDG-leiar Rasmus Hansson.

Leiar i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, tek hardare i:

– Dette er skremmende historielaust. Sju av dei ti høgaste vassfalla våre er allereie bygde ut. Det er meir enn nok.

Sofie Marhaug er stortingsrepresentant for Raudt og 2. nestleiar i olje- og energikomiteen. Ho seier til NRK at signala frå Arbeiderpartiet er «stikk i strid med programforpliktelser, stemmegivning i forrige periode og tidligere uttalelser.»

– Å bygge ned verna vassdrag inneber å fjerne vernet. Så enkelt og så vanskeleg er det.

Dette seier bransjen

Torfinn Opheim, leder i Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK)

– Enhver vannkraftutbygging er inngrep i naturen. Faktisk er det vel knapt noen virksomhet som har større naturinngrep enn vannkraften. Vernede områder skal være vernet mot videre inngrep, og jeg mener det skal svært mye til for å gjøre om på dette. Det ville i såfall være direkte knyttet til flomfare e.l. forsyningssikkerhet.

Bjarte Erstad, 2. nestleder i Norges Jeger- og Fiskerforbund

– Vi trenger mer ren energi, men vi lever også i en tid hvor naturmangfoldet er truet. Derfor må vi bruke kunnskap og klokskap for å forvalte naturressursene våre nennsomt. Å snu opp ned på vassdragsvernet er både historieløst og dårlig naturforvaltning. NJFF har en soleklar beskjed til regjeringen: Å oppheve vern av vassdrag er korttenkt, og det strider i tillegg imot formuleringer i deres egen regjeringsplattform. I Hurdalserklæringen står det blant annet at: «Regjeringen vil sikre biologisk mangfold og sårbare økosystemer gjennom en kombinasjon av et godt nasjonalt regelverk og god og langsiktig lokal forvaltning.» Det er meget gode grunner til at 390 vassdrag er vernet for utbygginger. Kraftutbygging har allerede forårsaket stor skade på leveområdene til villaks og villrein. Villaksen og villrein er kategorisert som nær truet og er nå på den norske rødlista for første gang. Dette må svares ut med tiltak som ivaretar disse nomadiske artenes behov for intakt natur. At regjeringspartiene i en slik situasjon i det hele tatt lefler med tanken om å bygge ned våre få vernede vassdrag, er nesten bortenfor fatteevne.

Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge

– Det er ingen tvil om at Norge vil trenge mer kraft til både klimatiltak og ny industri i årene som kommer. Vi er åpne for å diskutere mulighetene, og har igangsatt en kartlegging av potensialet. Da ser vi både på tekniske, energimessige, økonomiske og miljømessige forhold. En forutsetning er at miljøkonsekvensene ved slike utbygginger er i tråd med intensjonen bak vernevedtakene.

Rune Skjevdal, leder i Norsk Grønnkraft

– Jeg tror det er viktig at verneverdiene ligger fast – vi vil neppe tilbake til en ny Alta-aksjon. I eksisterende lovgivning er det allerede en åpning for kraftutbygging i vernede vassdrag – inntil 1 MW. Som tidligere nevnt finnes det i dag veldig mange gode teknologier for framføring av vann med presist borede tunneler som gjør at man burde kunne vurdere kraftutbygging også i vernede vassdrag – så lenge verneverdiene ikke ødelegges. Man bør kanskje vurdere å diskutere om denne grensen kunne vært hevet.

Knut Lockert, leder i Distriktsenergi

– Det er et ubestridelig faktum at Norge i de kommende år vil trenge mer kraftproduksjon om vi fortsatt skal ha som ambisjon å være selvforsynt av ren energi. I den anledning forstår vi godt at politikerne leter etter hvor denne kraften kan hentes og at man diskuterer «skånsom kraftutbygging» i enkelte vernede vassdrag som en mulighet, og da især som en konsekvens av at det er satt stopp for vindkraftutbyggingen på land fremover.